De første spesialistreglene for leger ble vedtatt i 1918, men først mange år senere fikk vi den første større utredning om saken. En komité ledet av distriktslege P.O. Johnsen la frem sin innstilling i 1936. De hadde utført et imponerende utredningsarbeid og har siden gått under navnet Johnsen-komiteen (1).
I forbindelse med en artikkel om spesialistutdanningens historie forsøkte vi å finne ut litt mer om distriktslege Johnsen, men det viste seg vanskelig. Han er omtalt i kun to utgaver av Norges leger (2, 3): Peder Otilius Johnsen var født 1895 i Bodin (nåværende Bodø) og ble cand.med. i 1922. Han var distriktslege i Måsøy 1923 – 26, i Skjerstad 1926 – 33 og deretter i Meråker (4). I 1936 ble han godkjent som spesialist i lungesykdommer og lungetuberkulose. Stort mer var ikke å finne.
Først da vi sjekket minneboken til studentene fra 1914, kom vi videre (5). Der sto han oppført som Per Hjartøy. I 1948 hadde han fått «bevilling til å anta navnet Hjartøy som slektsnavn». Og under dette navnet dukker han også opp igjen i Norges leger: Han arbeidet som distriktslege i Meråker 1933 – 48 og deretter som distriktslege i Lunner frem til han døde i 1958 (6). Han var i fem år formann i Nord-Trøndelag legeforening og i flere år formann i Offentlige legers landsforening (5).
Dermed var ringen sluttet, fra Peder Otilius Johnsen til Per Hjartøy. Det er verdt å minnes denne pioneren i spesialistutdanningens historie.
