Leger vil heller utføre analyser med noe dårligere kvalitet på eget legekontor enn å risikere lang ventetid på prøvesvar ved eksternt laboratorium.

Siri Fauli Munkerud. Foto Eline Feiring

Siri Fauli Munkerud har sett på hvilke valg legene på legekontoret gjør i forhold til laboratorieanalyser, med utgangspunkt i en pasient med dyspepsi og mistanke om Helicobacter pylori. Utfører de laboratorieanalysen på legekontoret eller sender de prøven til et eksternt laboratorium? Hva bestemmer hvilke laboratorieanalyser de ulike legekontorene har, hvor stor effekt har analysesvaret for legens valg av behandling, og hvor viktig er kvaliteten?

– Vi fant at legene kan akseptere laboratorieanalyser på legekontorene med noe dårligere analysekvalitet hvis ventetiden før svaret mottas fra et eksternt laboratorium forsinker effektiv behandling, sier Munkerud.

Hun har også undersøkt hvordan allmennleger reagerer når økonomiske incentiver er i konflikt med medisinske anbefalinger og praksis.

– Inntekt viste seg å ha liten betydning for legens valg av laboratorieanalyser, selv når inntektene var lavere enn kostnadene. Medisinske anbefalinger veide tyngre. Men dette var på kort sikt. På lang sikt kan nok en slik ubalanse føre til manglende oppgradering av instrumentparken på legekontorene og dermed dårligere analysekvalitet, sier Munkerud.

Hun disputerte for ph.d.-graden ved Universitetet i Oslo 5.6. 2009 med avhandlingen Decision-making in general practice – The use of laboratory analyses from a health economics perspective.

Laboratorieanalyser: Brukes for å få bekreftet eller avkreftet en diagnose eller til å monitorere behandling. De siste årene har det vært en økning i bruk av laboratorieanalyser på legekontorene.