Leger og sykepleiere utfører lederoppgaver på ulike måter. Overgangen til enhetlig ledelse er mange steder kun en reform på papiret.

Sosiolog og sykepleier Monica Skjøld Johansen har studert ledelsesmodellene ved norske sykehus, med hovedvekt på tiden etter 2001. Da vedtok Stortinget å innføre enhetlig ledelse med én ansvarlig leder på alle nivåer ved sykehus, og leger og sykepleiere skulle vurderes likt.

– Sykepleiere som går inn i lederrollen, har oftere formell lederutdanning enn legene. Over 80 % av sykepleierne har tatt lederutdanning, mens tilsvarende tall for legene er 50 %. Til gjengjeld har legeledere ofte lengre erfaring fra helsevesenet. Sykepleiere velger ledelse istedenfor klinisk arbeid, mens legene først blir ledere når de er enere innenfor sitt kliniske fagfelt, sier Skjøld Johansen.

Sykepleierlederne bruker i gjennomsnitt 38 timer i uken på administrative oppgaver, mens legelederne bruker 27 timer. Legene bruker i tillegg 20 timer i uken på klinisk arbeid, og føler en sterk forpliktelse overfor kliniske oppgaver. Skjøld Johansen mener overgangen til enhetlig ledelse mange steder kun er en reform på papiret. Mange steder er det fremdeles legene som leder det medisinskfaglige arbeidet, mens sykepleierne tar seg av det administrative.

– Det lønner seg ikke å innføre reformer uten å ta dem det gjelder med på råd. I praksis er det mye som tyder på at det er slik det alltid har vært, sier hun. Hun disputerte for ph.d.-graden 18.5. 2009 ved Handelshøyskolen BI, med avhandlingen Mellom profesjon og reform. Om fremveksten og implementeringen av enhetlig ledelse i norsk sykehusvesen.

Enhetlig ledelse: Ifølge lov om spesialisthelsetjenester, som ble vedtatt i 1999, skal alle sykehus organiseres slik at det er én ansvarlig leder for hver organisatorisk enhet i sykehusene. Denne ordningen skulle erstatte en praksis der leger og sykepleiere hadde ledet sammen, såkalt todelt ledelse. Tanken bak reformen var at den som var best kvalifisert til å lede skulle lede, uavhengig av profesjon.