Illustrasjonsfoto BSIP/GV-Press/NordicPhotos
Hva forteller forsidebildet? En vellykket ung jente; attraktiv, smart, med teknisk utstyr for sms, musikk, Facebook og effektivt skolearbeid, og med et skrivebord som vitner om ryddighet og kontroll. Og samtidig en jente som gjemmer seg, er litt uglad i blikket, litt stram i håndknokene. Er presset i overkant? Forsøker hun å skjule sin private lille hodepine?
Kanskje er hun blant de 65 % av jentene i Oslo som rapporterte stort press for å lykkes (1). Disse rapporterte også mer smerter og tristhet enn de øvrige. Ny forskning viser at erfaringer så vel som gener styrer utviklingen av unges hjerne, kropp og mentale funksjoner. Satsing på ungdom synes imidlertid i Norge å falle mellom to stoler: barndom og voksen alder.
I 1904 var en tilsvarende situasjon i USA begrunnelsen når forskeren Granville Stanley Hall (1844 – 1924) rettet oppmerksomheten mot ungdom i et omfattende tobindsverk (2). Arbeidet ga grunnlag for ungdomsmedisin (adolescent medicine), et felt med raskt stigende oppmerksomhet internasjonalt.
Vi vet i dag at godt skole- og fritidsmiljø, støttende foreldre og voksne som gir unge muligheter for å utnytte egne evner, har stor forebyggende effekt. Når helseproblemer oppstår, er prognosen avhengig av tidlig kunnskapsbasert intervensjon. Bagatellisering og kamuflering av fysiske og psykiske helseplager, for eksempel ved bruk av hodepinetabletter, øker risikoen for kronifisering.
Det er derfor tankevekkende å lese artikkelen i dette nummer av Tidsskriftet som viser at én av fire 15- og 16-åringer bruker reseptfri smertestillende medisin daglig eller ukentlig (s. 1447).
Se også side 1444 og 1451.
