Kvinner som ikke inviteres til mammografiscreening har bedret overlevelse etter innføring av mammografiscreening. Det viser en norsk studie.
Studien sammenlikner kvinner som får behandling på sykehus som følger retningslinjene til Mammografiprogrammet, med en gruppe kvinner som behandles på sykehus der disse retningslinjene ikke følges (1). Mammografiprogrammet startet opp i fire fylker i 1995 – 96. Utbredelsen av programmet skjedde trinnvis, og i løpet av 2005 ble alle kvinner i alderen 50 – 69 år invitert til mammografiundersøkelse hvert annet år.
Et av kriteriene for at fylkene ble innlemmet i programmet var at de omorganiserte diagnostikk og behandling av brystkreftpasientene. Brystdiagnostiske sentre ble opprettet på sykehusene og ukentlige, tverrfaglige møter mellom diagnostikere og behandlere av brystkreftpasienter ble innført. Reorganiseringen av diagnostikk og behandlig av brystkreft vil ikke bare komme kvinnene som inviteres til Mammografiprogremmet til gode, men alle kvinner som diagnostiseres og behandles på disse sykehusene.
Resultatene viste at minst 33 % av den forbedrede overlevelsen av brystkreft skyldes omorganiseringen av brystkreftbehandlingen i form av tverrfaglig samarbeid i brystdiagnostiske sentre. 41 833 kvinner med brystkreft ble studert. Niårsoverlevelse i gruppen som ble diagnostisert og behandlet ved brystdiagnostiske sentre, var 72 % (95 % KI 70 – 74 %), mens i gruppen som ikke ble diagnostisert og behandlet ved slike sentre var niårsoverlevelse 66 % (95 % KI 65 – 67 %).
Helse- og omsorgsdepartementet har bevilget betydelige midler til å evaluere bl.a. programmets effekt på dødelighet av brystkreft. Det er derfor viktig å være klar over at det er effekter foruten mammografiscreening ved tolking av eventuell reduksjon av brystkreftdødelighet etter innføring av Mammografiprogrammet.
