Bisfosfonatet zoledronsyre har muligens en cellegiftliknende virkning og kan erstatte adjuvant cellegiftbehandling til premenopausale kvinner med brystkreft.
Standard behandling til premenopausale kvinner med hormonfølsom brystkreft er tamoksifen. Til postmenopausale pasienter har aromatasehemmere bedre effekt enn tamoksifen. Prekliniske data kan tyde på at bisfosfonatet zoledronsyre også har en cellegiftliknende effekt.
Resultatet av zoledronsyre gitt som adjuvans til LHRH-analogen goserelin sammen med tamoksifen eller aromatasehemmeren anastrozol er nylig publisert (1). Studien omfattet 1 803 premenopausale kvinner med påvist hormonfølsom brystkreft. Ved randomisering ble pasientene delt i fire grupper. Mens alle fikk hormonbehandling med goserelin, fikk den ene halvparten enten tamoksifen eller anastrozol, i begge tilfeller med eller uten tillegg av zoledronsyre.
Effekten av anastrozol og tamoksifen var lik, men hos kvinner som fikk bisfosfonat, var den relative risikoreduksjon for progrediering av sykdommen 36 % (hasardratio 0,64; 95 % KI 0,46 – 0,91). Det var ingen forskjell i totaloverlevelse.
– Resultatene viser at zoledronsyre muligens selv har en cellegiftliknende effekt, sier onkolog Steinar Lundgren ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.
– Ingen av pasientene fikk adjuvant cellegift, slik det er vanlig i Norge, Europa og USA. Bruk av LHRH-analoger er ikke vanligvis førstevalg, men dette har vært diskutert som et mulig behandlingsalternativ, og det er forventet at andre pågående studier vil kunne belyse spørsmålet nærmere. Foreløpig er tamoksifen standardbehandling her hjemme og kan eventuelt brukes i kombinasjon med LHRH-analoger dersom cellegiftbehandling er kontraindisert. Derimot må ytterligere studier bekrefte om zoledronsyre kan erstatte cellegiftbehandling, sier Lundgren.
