Påvisning av epitelspesifikke mRNA i vaktpostlymfeknuter ved tykktarmskreft ser ut til å være en lovende strategi for å identifisere pasienter med mikrometastaser.
Det er velkjent at påviste metastaser i regionale lymfeknuter kan forutsi både sykdomsutfall og respons på adjuvant kjemoterapi ved tykktarmskreft. Nå har norske forskere undersøkt betydningen av å lokalisere vaktpostlymfeknuter i operasjonspreparatet fra pasienter som opereres for lokalisert tykktarmskreft (1). Bakgrunnen for studien er potensielle svakheter ved dagens rutineanalyse av regionale lymfeknuter i operasjonspreparatet. Forbedringspotensialet ligger både i mer målrettet søk etter relevante lymfeknuter (vaktpostlymfeknuter) og i mer sensitiv analyse av de relevante lymfeknutene.
Vi lyktes med å isolere vaktpostlymfeknuter i operasjonspreparatet fra 125 (95 %) av 131 pasienter som ble operert for lokalisert tykktarmskreft. Rutinemessig histologisk undersøkelse begrenset til vaktpostlymfeknuter fanget opp bare 69 % av alle pasientene med påviste metastaser til regionale lymfeknuter (både vaktpostlymfeknuter og andre regionale lymfeknuter). Vi analyserte den ene halvdelen av vaktpostlymfeknutene også med ny og potensielt mer sensitiv teknologi: kvantitativ sanntid polymerasekjedereaksjonspåvisning (RT-PCR-påvisning) av bestemte epitelspesifikke mRNA (cytokeratin 20 og mucin 2). Ved denne tilnærmingen fant vi patologiske nivåer av de nevnte markørene i 88 % av pasientene med rutinemessig påviste lymfeknutemetastaser. Opptil 46 % av pasientene uten kjente lymfeknutemetastaser hadde også forhøyede nivåer av markørene, noe som kan antyde tilstedeværelse av mikrometastaser og muligens også noen større metastaser som ikke ble oppdaget ved rutineanalyse.
Resultatene gir ikke grunnlag for å erstatte dagens analyseregime av et stort antall regionale lymfeknuter med histologisk analyse av kun vaktpostlymfeknuter. Fremtidig overlevelsesanalyse vil avdekke om pasienter med molekylært påviste metastaser har dårligere prognose enn andre.
