Både for høyt og for lavt blodsukker er ugunstig for kritisk syke pasienter. Hvor bør grensene gå?
For åtte år siden kom den første studien som viste en sammenheng mellom høyt blodglukosenivå og mortalitet hos kritisk syke pasienter (1). Senere har man innført retningslinjer der målet er å holde blodsukkernivået innenfor normalen. Men de siste par årene har resultatene av flere studier tydet på at også for streng kontroll kan være skadelig. Denne konklusjonen støttes av den hittil største undersøkelsen som er gjort på området (2).
I undersøkelsen ble 6 000 pasienter randomisert til ett av to ulike regimer for blodglukosekontroll: Hos den første gruppen tilstrebet man et nivå mellom 4,5–6,0 mmol/l, hos den andre var målet å holde nivået < 10 mmol/l. Deltakerne utgjorde en heterogen gruppe. Det viktigste inklusjonskriteriet var at man forventet en liggetid på intensivavdelingen på minst tre døgn. Det viste seg at dødeligheten etter 90 dager var signifikant høyere i den første gruppen, selv om forskjellene var små (27,5 % versus 24,9 %).
– De fleste intensivpasienter vil ubehandlet utvikle hyperglykemi, sier avdelingsoverlege Pål Klepstad ved Intensivavdelingen, St. Olavs hospital. Tett blodsukkerkontroll krever oftest kontinuerlig intravenøs insulininfusjon. Dermed øker risikoen for hypoglykemi, noe som også er ugunstig for pasienten.
Klepstad synes det er vanskelig å forklare resultatene av studien.
– Gjennomsnittlig liggetid på intensivpost og grad av organskade var den samme i begge grupper. Det er også påfallende at pasientene bare fikk mindre enn 900 kalorier per døgn i energitilførsel. Men vi kan ikke lenger hevde at blodsukkernivået hos intensivpasienter bør holdes så lavt som 4,5–6,0 mmol/l. Ved vår avdeling velger vi foreløpig å holde blodsukkeret moderat regulert – det vil si 6,0–8,0 mmol/l.
