Det adaptive, spesifikke immunforsvaret har immunologisk hukommelse. Nye funn tyder på at også naturlig drepeceller har denne egenskapen.
B- og T-celler utviser immunologisk hukommelse, dvs. kommer med et forsterket immunsvar mot patogener de har møtt tidligere. Naturlige drepeceller (NK-celler) er nær beslektet med cytotoksiske T-celler, men de regnes tradisjonelt med til det medfødte ikke-adaptive immunforsvaret, som ikke har slik hukommelse.
Ved å bruke en musemodell basert på cytomegalovirusinfeksjon er det nå vist at NK-celler husker møtet med viruset. Den immunologiske hukommelsen varer i flere måneder (1).
– I denne musestammen, som kalles B6, er den tidlige virusresponsen dominert av NK-celler, sier professor Sigbjørn Fossum, Immunbiologisk laboratorium, Universitetet i Oslo.
De responsive NK-cellene uttrykker en aktiverende reseptor Ly49H, som gjenkjenner et viralt protein på overflaten av infiserte celler. Disse cellene utgjør 50% av NK-cellene i vanlige B6-mus allerede før virusstimuleringen, men man ser kun moderat ekspansjon av disse cellene ved musecytomegalovirusinfeksjon. Forfatterne postulerte derfor at den infeksjonsdrevne ekspansjonen av cellene var moderat fordi den raskt nådde et tak. De laget derfor beinmargskimære mus, der fraksjonen av celler med Ly49H-reseptoren ble kraftig redusert. Ved musecytomegalovirusinfeksjon hos de kimære musene ble det så påvist livlig deling av de Ly49H-positive cellene, som ekspanderte med en faktor på 100 i milt og 1 000 i lever. Disse cellene var langlivet og reagerte på restimulering med rask cytokinfrigjøring, og ved overføring til ustimulerte mus forårsaket de et forsterket beskyttende immunsvar.
– Funnene viser dermed at NK-celler har egenskaper som hittil har vært regnet som kjennetegn utelukkende for B- og T-celler, dvs. det adaptive forsvaret. Det betyr at lærebøkene må modifiseres, sier Fossum.
