Den akuttmedisinske omsorgen for hardt skadede i Skandinavia er preget av suboptimal organisering av tjenestene. Det er konklusjonen i en ny oversiktsartikkel.
Økt spesialisering, fragmenterte kirurgiske fag og sentralisert traumeomsorg har ført til at det er blitt større avstand mellom skadested og behandlingssted. For å oppnå optimal traumeomsorg bør det utvikles formaliserte nettverk av akuttsykehus og transporttjenester som samhandler etter forhåndsdefinerte retningslinjer (1).
Til nå har det i helsereformene vært utilstrekkelig oppmerksomhet omkring behandlingen av alvorlig skadede. I de skandinaviske land er det et stort antall mindre og mellomstore akuttsykehus, og vi etterlyser tydeligere funksjonsfordeling i håndteringen av mennesker som er hardt skadet. Det er dokumentert lav treffsikkerhet i den prehospitale identifiseringen av disse, og det mangler retningslinjer for interhospital pasientoverføring.
Forskning og kvalitetssikring av traumeomsorgen er i stor grad basert på observasjonsstudier. Det er derfor nødvendig med systematisk, kontinuerlig og omfattende innsamling av data. Det er traumeregistre ved flere av de større sykehusene, men landsdekkende og standardiserte registre er ennå ikke implementert noe sted i Skandinavia.
Traumeomsorgen i de skandinaviske land har mange felles utfordringer. Det er bra at det pågår flere nordiske akuttmedisinske samarbeidsprosjekter. Dette samspillet har så langt resultert i retningslinjer for behandling av hodeskader og alvorlige blødninger og for prehospital håndtering av luftveisskader. Samtidig er det stor aktivitet innen team- og simuleringsbasert trening av akuttmedisinske team. Behovet for videre skandinavisk akuttmedisinsk forskningssamarbeid er åpenbart.
