Antibiotikabehandling av akutt otitt hos barn bør begrenses fordi det øker risiko for tilbakefall.
Studier av akutt otitt hos barn har ikke vist forskjeller i hyppighet av tilbakefall avhengig av om barna ble behandlet med antibiotika eller ikke. Oppfølgingstiden har imidlertid vært begrenset til ett år. Nå har man undersøkt langtidseffekter av antibiotikabehandling av akutt otitt hos barn (1).
I en dobbeltblindet studie ble 168 barn i alderen seks måneder til to år med akutt mellomørebetennelse fulgt opp i tre år. Barna ble randomisert til å få 40 mg amoksicillin/kg per dag eller placebo. Basert på foreldrenes svar i et spørreskjema forekom otitt på nytt hos 63 % i antibiotikagruppen og 43 % i placebogruppen. Forskjell i risiko var 20 %. 30 % i begge gruppene var blitt henvist til spesialist, mens 21 % i antibiotikagruppen og 30 % i placebogruppen hadde gjennomgått øre-nese-hals-kirurgi.
– Forskjellene som fremkommer i studien er klinisk betydningsfulle, men større studier må til for å bekrefte og forklare funnene, sier professor Morten Lindbæk ved Antibiotikasenteret for primærmedisin.
– En mulig forklaring er at det er nødvendig for små barn å gjennomgå lettere bakterielle infeksjoner uten antibiotika for å bygge opp immunforsvaret mot bakterier. En annen er at antibiotikabehandling kan selektere kolonisering av resistente stammer i nasopharynx, som kan gi økt fare for residivinfeksjon.
Funnene stemmer godt overens med de nye nasjonale retningslinjene som anbefaler en restriktiv antibiotikabruk ved otitt hos barn. Ved god allmenntilstand kan man se an to døgn uten antibiotika. Ved langtrukkent forløp, mistanke om komplikasjoner eller dersom sekresjon fra øret varer mer enn to døgn, bør antibiotika gis. Alle under ett år og «ørebarn» skal ha antibiotikabehandling, sier Lindbæk.
