Artikkelen er skrevet av to norske forskere.
Da Kjell Bjartveit (f. 1927) i 2001 sluttet som leder av Nasjonalforeningen for folkehelsen, inngikk han og statistikeren Aage Tverdal (f. 1944) et samarbeid om flere prosjekter med tilknytning til røyking. Foreløpig er det blitt tre artikler basert på data fra de såkalte fylkesundersøkelsene fra 1970- og 80-årene. Hver av dem bryter ned myter som har dannet seg om røyking. Mange har trodd at det ikke er så farlig å røyke noen få sigaretter om dagen. Det viste seg imidlertid at det er en betydelig økt risiko også hos dem som røyker 1–4 sigaretter daglig (1). En annen myte har vært at det hjelper å redusere røykingen. Resultatene viste at storrøykere som reduserer forbruket til under det halve, ikke har mindre risiko enn storrøykere som fortsetter å røyke like mye (2). Disse artiklene har fått mange oppslag i internasjonal presse. I den nye undersøkelsen viser Bjartveit & Tverdal at risikoen hos stødige eksrøykere går ned til aldrirøykernes nivå.
Fylkesundersøkelsene er betegnelsen på de første hjerte- og karundersøkelsene i Finnmark, Sogn og Fjordane og Oppland (1974–88) i regi av Statens helseundersøkelser. Undersøkelsene hadde hovedvekt på hjerte- og karsykdommer, og i begynnelsen var dette kombinert med skjermbildefotografering. De ble gjentatt to ganger. Undersøkelsene ble opprinnelig iverksatt som et forebyggingsprosjekt, men hele tiden ble programmet gjennomført med standardiserte prosedyrer og kvalitetskontroll, slik alle data kunne benyttes i senere forskning (1).
Statens helseundersøkelser ble etablert i 1943 som Statens skjermbildefotografering for å gjennomføre masseundersøkelser for å avdekke tuberkulose. I dette arbeidet brukte man både skjermbildebusser og skjermbildebåter. Masseundersøkelsene ble etter hvert rettet mot nye folkesykdommer. I 1986 ble navnet endret til Statens helseundersøkelser. Oppgavene ble i 2002 overført til Sosial- og helsedirektoratet og Nasjonalt folkehelseinstitutt.
