Vi har tidligere vist at for pasienter med kreft er prognosen best hos dem som begynner behandlingen om høsten når D-vitaminstatusen er gunstigst. Men et forsvarlig D-vitaminnivå er godt for mer enn kreftprognose. Som et ferskt eksempel på dette vil vi nevne en artikkel i Journal of Thrombosis Haemostasis (1). En studie basert på 40 000 svenske kvinner viser at de som soler seg mest eller bruker solarier, har 30 % færre tilfeller av blodpropp enn andre. Dette er høye tall, sammenliknbare med dem vi finner for bedret kreftprognose.
Det er altså ikke tilstrekkelig å fokusere bare på hudkreftfarene forbundet med UV-stråling, men også på positive helseeffekter ved litt soling og bruk av solarier. Solen er hovedkilden til D-vitamin, og solarier virker på samme måte. En halv times sommersol midt på dagen gir like mye D-vitamin som 250 ml tran. Det er enkelt å oppnå sommerverdier av D-vitamin om vinteren ved forsiktig solariebruk. Med D-vitaminet følger en rekke helseeffekter: Redusert risiko for å få kreft i indre organer, redusert fare for diabetes, multippel sklerose, beinskjørhet, influensa, hjerte- og karsykdommer osv. Det er grunn til å tro at til og med aldringen går saktere, fordi D-vitamin stabiliserer kromosomene litt (2).
Hvit hud ble utviklet da menneskene beveget seg nordover fra solrike ekvatorialområder fordi vi i disse områene trenger mer D-vitamin. Svart hud må ha seks ganger mer sol enn hvit hud. Så viktig synes dette å være at en rekke forskjellige mutasjoner gir lysere hud. Asiatene har for eksempel andre mutasjoner i de melaninrelaterte genene enn vi har.
Jevn UV-eksponering er minst farlig. Observasjoner fra den tiden bønder og fiskere ennå var jevnlig ute i solen, viser at disse gruppene fikk melanomer sjeldnere enn ventet. Solkremer, brukt i anbefalte doser, fjerner nesten all D-vitamindanning, men hindrer solbrenthet som er særlig hudkreftdannende. Det ville være sunt å opprettholde et sommernivå av D-vitamin gjennom vinteren, slik menneskene hadde det den gangen alle bodde under ekvator (3).
