Dagens diagnostisering av hjernesvulster kan bli sikrere og mer effektiv ved bruk av matematiske modeller.

Der det er mistanke om hjernesvulst, blir pasienten normalt henvist til MR-undersøkelse. Bildene gir en indikasjon på svulstens alvorlighetsgrad, noe som er viktig når man skal avgjøre den videre behandling. Men metodene som ligger til grunn for dette, har mange usikkerhetsmomenter og avhenger mye av den som tolker bildene, mener Kyrre Eeg Emblem. I sin avhandling Combined structural, microvascular and functional mapping of brain tumors for improved diagnosis and treatment planning har han sett på alternative og mindre brukeravhengige metoder for å vurdere MR-bilder av gliomer, den hyppigste formen for primær hjernesvulst hos voksne.

– Vi har benyttet matematiske metoder til blant annet automatisk å identifisere tumorvolum og analysere blodstrømmen i svulstene. Videre har vi laget en database hvor MR-dataene fra en ny pasient blir sammenliknet med erfaringene fra hundrevis av tidligere pasienter. Sammenliknet med gjeldende manuelle metoder er våre modeller like bra til å forutsi svulstens alvorlighetsgrad. I tillegg får man nøyaktig samme svar hver gang, og analysen går mye raskere, sier Emblem.

Det er hovedsakelig universitetssykehusene som har kompetanse og utstyr til slike avanserte bildeanalyser.

– Men siden våre metoder kan inkluderes i et selvstendig dataprogram, kan pasientene potensielt følges opp ved sitt lokalsykehus, sier han.

Emblem disputerte for ph.d.-graden ved Universitetet i Oslo 30.6. 2009.

Gliomer: Den hyppigst forekommende gruppen hjernesvulster. Mindre ondartet enn glioblastom. Gliomer utgår fra gliaceller eller nerveceller. Vokser gjerne diffust i hjernevevet, uten klar grense mot normalt vev.