– En av de viktigste utfordringene for Legeforeningen er å reetablere vektleggingen av fag og kvalitet i sykehusene spesielt og i helsetjenesten generelt.
Cecilie Risøe. Foto Ellen Juul Andersen
Dagens tidspress og fokusering på budsjettbalanse er en trussel mot legenes faglige entusiasme og derfor mot god pasientbehandling, fagutvikling, forskning og undervisning, sier Cecilie Risøe.
– Den andre utfordringen jeg vil nevne, er nært knyttet til dette. Det er viktig for faget at leger fortsatt påtar seg lederoppgaver på alle nivåer og gis rom til å utøve godt lederskap. Om legeledelse tidligere var en selvfølge, er det ikke lenger lett å få flinke kolleger til å påta seg lederansvaret. Her kan Legeforeningen ha en rolle ved å støtte legers kompetanseoppbygging og ved å utvikle kollegiale nettverk, både mentornettverk og samling av ledere på samme nivå, sier Risøe.
– En tredje utfordring er å finne en god løsning i diskusjonen om det fremtidige ansvaret for spesialistutdanningen. Selv om den formelle godkjenningen er besluttet overført til helsemyndighetene, er organiseringen av spesialistutdanningen fortsatt ikke avklart. Det er viktig at de fagmedisinske miljøene beholder kontroll over innhold, læringsmål og kvalitetssikring av tjenesten, påpeker hun.
– Høy medlemsandel blant norske leger, et stort antall meget ressurssterke og kunnskapsrike medlemmer og høy grad av faglig engasjement er viktige faktorer som bidrar til en sterk forening. Legeforeningen har over lang tid opparbeidet et godt kontaktnett opp mot politikere og helsemyndigheter, dette er en styrke. Videre har vi et sekretariat med mange kunnskapsrike og arbeidsvillige medarbeidere som har fulgt interessefeltene våre over tid, sier hun videre.
Cecilie Risøe (f. 1952) rykket opp fra varamedlem til fast medlem av sentralstyret i januar 2009. Hun er således ikke helt fersk når hun nå trer inn som medlem av sentralstyret for de neste to årene. Risøe er seksjonsoverlege ved hjertemedisinsk avdeling på Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet og har vært leder av Norsk Cardiologisk Selskap i flere år.
Bekymret for rekrutteringen
– Innen de fagmedisinske foreningene har arbeidet tradisjonelt vært utført på fritiden og uten eller med meget beskjeden økonomisk kompensasjon. Det faglige engasjementet har vært drivkraften, og bedre behandlingssystemer og kontakt med entusiastiske og flinke kolleger har vært belønningen. Arbeidsmengden i enkelte verv er etter hvert blitt så stor at det kan bli vanskelig å rekruttere yngre kolleger fordi arbeidet går på bekostning av familieliv og fritid. Rekrutteringssituasjonen fremover bekymrer meg. Stadig høyere tempo på arbeidsplassen gir også mindre tid til å samles for å diskutere fagmedisinske og fagpolitiske problemstillinger. Dette gjør tillitsvalgtarbeidet vanskeligere. God kontakt og hyppige innspill fra de som vi representerer, er selve fundamentet for å kunne gjøre en god jobb, understreker hun.
Aktiv dame med mange verv
Risøe forteller at hun har påtatt seg mange verv og oppgaver i og utenfor Legeforeningen slik at fritid er mangelvare for henne. – Jeg har likevel stor tro på at en får tid til det en vil. Tett kontakt med barn og barnebarn har svært høy prioritet, og jeg klarer alltid å finne tid til dette. Samvær med de ni andre kullvenninnene i Kvinnegruppa pre-73 gir meg glede, refleksjoner og påfyll som varer lenge. Vi klarte å sette av tid til hverandre selv i de aller travleste årene med små barn, jobb og forskning parallelt og har senere trappet opp kontakten. Ellers har jeg ambisjoner om å ta opp treningen igjen etter at jeg nå går av som leder for Norsk Cardiologisk Selskap 1. september, hvilket frigjør mye tid, sier hun.
På nattbordet til Cecilie Risøe ligger kun vekkeklokken, dvs. mobilen. – Jeg sovner innen få sekunder, så etter å ha lest den samme halve siden omtrent 20 kvelder på rad ga jeg opp å lese på sengen. Selv den beste litteraturen tåler ikke dette, sier hun.
