Endrede rutiner for gjennomføring av medisinske aborter kan eliminere infeksjonsrisikoen, men generell antibiotikaprofylakse er neppe aktuelt i Norge.
Medikamentelle aborter kan i sjeldne tilfeller føre til alvorlige infeksjoner. I 2006 endret en rekke abortklinikker i USA rutinene ved medikamentell abort for å se om dette reduserte infeksjonsrisikoen. Først gikk man over til å gi misoprostol bukkalt og å teste alle kvinnene for vanlige seksuelt overførbare sykdommer. Ett år senere innførte man generell antibiotikaprofylakse uten forutgående testing.
Forekomsten av alvorlige infeksjoner før og etter de to endringene er nå publisert (1). Nesten 250 000 kvinner gjennomgikk medikamentell abort i løpet av oppfølgingsperioden. Ved å teste alle og å gi medikament bukkalt reduserte man forekomsten av alvorlige infeksjoner fra 0,93 per 1 000 til 0,25 per 1 000, mens det å gi antibiotika til alle nærmest eliminerte infeksjonsfaren (0,06 per 1 000). Forfatterne hevder at en eventuell klinisk kontrollert studie ikke er nyttig fordi det vil kreve et for stort antall pasienter. Resultatene fra denne observasjonsstudien bør derfor danne grunnlaget dersom man skal endre prosedyrer.
– I Norge er omkring 50 % av provoserte aborter medikamentelle, sier professor Anne Eskild ved Akershus universitetssykehus. – Medikament gis først peroralt og deretter vaginalt. Alle skal testes for chlamydiainfeksjon forut for aborten og behandles hvis det er nødvendig. Generell antibiotikaprofylakse er ikke et aktuelt alternativ: Å behandle 1 000 kvinner for å forhindre færre enn én infeksjon strider helt imot våre prinsipper om restriktiv bruk av antibiotika, sier Eskild.
