Legeforeningen ber den nye regjeringen intensivere innsatsen på åtte områder – for en enda bedre helsetjeneste.
– Vi ser frem til et godt samarbeid med de rødgrønne, sier Legeforeningens president, Torunn Janbu. Foto Lise B. Johannessen
– Vi ser frem til et godt samarbeid med de rødgrønne. Samtidig utfordrer vi de tre partiene til å prioritere åtte områder i helsetjenesten fremover. Her må det politisk vilje og handlekraft til for at en god helsetjeneste skal bli enda bedre, sier Torunn Janbu, president i Legeforeningen.
Legeforeningens åtte satsingsområder er oversendt de rødgrønne i brevs form og inkluderer:
Ikke et nytt hvileskjær for forskning
Kommunehelsetjenesten må styrkes og fastlegeordningen videreutvikles
Samhandlingsreformen må være mer enn en kommunehelsereform
Bedre helsetjenestetilbud til sykehjemsbeboere
Kvalitet må inn i styringen av sykehus
Arbeidsmiljø i sykehus må bli bedre
Et helsefremmende arbeidsliv
Egenandelsfritak for ungdom
Kompetanseutvikling og forskning
– Skal helsetjenesten stå rustet til å møte fremtidens utfordringer, må kompetanseutvikling og forskning prioriteres, sier Janbu, og viser til at helsetjenesten er avansert kunnskapsvirksomhet hvor tjenestetilbudet raskt endres på grunn av den omfattende medisinsk teknologiske utviklingen.
Legeforeningen mener medisinsk forskning skal være et hovedsatsningsområde i forskningspolitikken. Allmennmedisinske forskningsenheter må sikres utvikling og økonomi slik at forskningen kan skje på allmennmedisinens premisser. Samtidig må den generelle forskningssatsingen i Norge økes med en avsetning på tre prosent av BNP innen 2010.
Fastlegeordningen og interkommunalt samarbeid
Legeforeningen støtter intensjonene i den varslede samhandlingsreformen og forslaget om en styrking av kommunehelsetjenesten.
– Det er viktig at fastlegeordningen videreutvikles. Her må det satses på gode rekrutteringstiltak og kvalitetsarbeid. Legeforeningen vil bidra i denne utviklingen. Fastlegen må også gis rett til å legge pasienter direkte inn på kommunale institusjoner. I tillegg blir det viktig å styrke medisinsk faglig ledelse i kommunene, sier Janbu.
Samtidig etterlyser legepresidenten at myndighetene legger til rette for interkommunalt samarbeid og organisering av kommunene i enheter med større befolkningsgrunnlag.
– Først da vil samhandlingsreformens intensjon om «rett behandling på rett sted til rett tid» kunne realiseres, og kommunene får løst utfordringer knyttet til blant annet legevakt, sykehjem, kortidsplasser, rehabilitering, mestringssentra, smittevern og miljørettet helsevern. Dette vil også kunne skape gode fagmiljøer som fremmer rekruttering, sier hun.
En helhetlig helsetjeneste
Legeforeningen gjør det klart at samhandlingsreformen må være mer enn en kommunehelsereform. For å oppnå økt samhandling og bedre kvalitet i hele helsetjenesten, må også utfordringene internt i spesialisthelsetjenesten og mellom forvaltningsnivåene adresseres.
– Utviklingen innen medisinsk teknologi, eldrebølgen og behovet for å prioritere områder som rusmedisin og geriatri vil kreve økt kapasitet i spesialisthelsetjenesten. Samtidig vil økt kompetanse i kommunehelsetjenesten kunne redusere behovet for spesialisthelsetjenestebehandling innen andre områder, sier Janbu.
Men hun advarer mot at reformen skjer på somatikkens premisser alene.
– Samhandlingsutfordringene vil være annerledes for psykiatrien, og det hensynet må inngå i arbeidet fra start, påpeker Janbu.
Løft for sykehjemsbeboere
Sykehjemspasienter er blant de sykeste og svakeste i landet og har i snitt fire aktive diagnoser som krever omfattende oppfølging fra lege og annet helsepersonell. Men dagens legedekning i sykehjem varierer sterkt fra kommune til kommune, noe som innebærer at pasienter med samme behov ikke får lik medisinsk oppfølging og hjelp uavhengig av hvor de bor.
– Her må myndighetene sørge for mer likeverdige legetjenester, og det må innføres nasjonale normer for legebemanning i sykehjem, sier Janbu.
Kvalitet som styringsverktøy
Legeforeningen har vært en pådriver for mange reformer som er iverksatt for å bedre tilbudet ved sykehusene.
– Men fra våre medlemmer får vi alarmerende mange tilbakemeldinger om at helseforetakenes oppmerksomhet i for stor grad er rettet mot bunnlinje og økonomiresultater. Legeforeningen mener kvalitet på helsetjenester må inn som en likeverdig parameter i utvikling, styring og ledelse av sykehus, sier legepresidenten.
I tillegg må det innføres treårsbudsjetter for å bidra til langsiktighet og forutsigbarhet. Ved store omstillinger og fusjoner må det stilles omstillingsmidler til disposisjon.
Bedre arbeidsmiljø i sykehus
Arbeidstilsynet har pekt på store arbeidsmiljøutfordringer ved alle landets sykehus. Tilsynet har påvist misforhold mellom oppgaver som skal løses og tilgjengelige ressurser, utilstrekkelighet, manglende involvering av ansatte i omstillingsprosesser og manglende konsekvensutredninger ved endringer i tjenestetilbudet.
– Det må også arbeides for faste stillinger for alle sykehusleger. Å videreutvikle stillingsstrukturen er viktig for å sikre ønskede utdanningsforløp, sier Torunn Janbu.
