Det som er bra for klimaet, er også bra for helsen. WMAs klimadokument beskriver hvilke helseproblemer som kan oppstå som resultat av klimaendringene.
Det var den kanadiske legeforeningen som tok initiativet til klimadokumentet. Her er den kanadiske representanten Ruth Collins-Nakai flankert av Torunn Janbu og Trond Markestad fra den norske delegasjonen. Foto Bjørn O. Hoftvedt
Klimadokumentet Statement of Delhi som ble vedtatt på Verdens legeforenings (WMA) generalforsamling i oktober, beskriver hvilke helseproblemer som kan oppstå som resultat av klimaendringene (1 ).
– Det er et omfattende dokument, sier Torunn Janbu, Legeforeningens president. Hun forteller at alle legeforeningene oppfordres til å presentere dokumentet for myndighetene i sine respektive land før den store klimakonferansen i København i desember.
Det var den kanadiske legeforeningen som for ett år siden tok initiativet til dokumentet, som også har vært behandlet på et seminar arrangert av WMA i København 1.9. 2009.
– Det som er bra for klimaet er også bra for helsen. Å bruke beina eller sykkel i steden for bil gir null CO₂-utslipp. Kjøttproduksjon krever mer energi enn å produsere frukt og grønnsaker, og økt forbruk av frukt og grønnsaker vil bidra til bedre folkehelse og samtidig gi mindre utslipp. Global oppvarming vil mest sannsynlig gi størst problemer for land som allerede i dag opplever langvarig tørke eller voldsomme uvær med regn og flom. Resultatet vil bli sult, feilernæring og sykdommer, mener WMA.
I tillegg til å diskutere klimadokumentet ble blant blant annet legers forhold til farmasøytisk industri og bruk av stamceller i medisinsk forskning debattert. Men det som skapte mest debatt var et dokument om overføring av oppgaver fra leger til annet helsepersonell. For de nordiske landene er dette stort sett et lite problem, men mange fra landene i sør som deltok aktivt i debatten, kunne fortelle at helsemyndighetene i disse landene prøver å overføre legeoppgaver til annet helsepersonell for å redusere utgiftene til helse.
– For disse representantene er det viktig å ha et dokument vedtatt av WMA som de kan bruke overfor myndighetene i sine respektive land. I blant annet Sør-Afrika og Brasil har legene utfordringer mht. å få en tydelig rolle som medisinsk overordnet annet helsepersonell, sier legepresidenten. – Jeg synes dette er vektig argument og stemte for å vedta dokumentet sammen med Island og Finland, mens Sverige og Danmark stemte mot, forteller hun.
Det faglige temaet på generalforsamlingen var diagnostisering og behandling av multiresistent tuberkulose. Multiresistent tuberkulose er et stort problem i India, som i mange andre asiatiske land, og temaet samlet også mange lokale leger.
Den indiske legeforeningen var vertskap for generalforsamlingen, og både den indiske presidenten Pratibha Patil, og Indias helseminister Dr Anbumani Ramad var til stede og holdt innlegg under åpningen.
Dana Hansen fra den kanadiske legeforening tok over som president i Verdens legeforening etter Yoram Blachar, mens Ketan Desai fra den indiske legeforeningen ble valgt til påtroppende president.
Norge ved Torunn Janbu, sitter nå i WMAs Council. Det gjør også Danmark. De nordiske legeforeningene legger opp til at to nordiske land sitter i Council til enhver tid. Torunn Janbu sitter også i Medical Ethics committee og Finance and Planning committee.
I tillegg til Torunn Janbu deltok Trond Markestad, leder i Rådet for legeetikk og Bjørn Oscar Hoftvedt fra Legeforeningens sekretariat på generalforsamlingen.
