Gener som oppreguleres av flere ulike vekstfaktorer fra beinmargsmiljøet og som påvirker ulike prosesser i kreftcellene, kan bli angrepspunkter for nye behandlingsregimer.
Hvert år rammes ca. 300 nordmenn av myelomatose (beinmargskreft). Sykdommen kan ikke helbredes, og halvparten av pasientene dør 3–5 år etter diagnose. Unn-Merete Fagerli har funnet frem til gener som kan ha betydning for sykdomsutviklingen.
– Gener som oppreguleres av flere ulike vekstfaktorer kan være «knutepunkt» for ulike prosesser og dermed viktige for sykdomsutviklingen. De kan også være gode angrepspunkter for fremtidig behandling. Ved hjelp av studier i cellelinjer og pasientmateriale fant vi frem til flere gener og proteiner som har betydning for myelomcellenes vekst og migrasjon, forteller Fagerli.
Flere gener ble valgt ut for videre studier. Både PRL-3 og BCL-3 var overuttrykt hos mange pasienter med myelomatose. Pasienter med høyt uttrykk av BCL-3 hadde dessuten dårlig prognose. Nedregulering av PRL-3 og PAK reduserte migrasjonsevnen til myelomceller. SGK-1 var bare aktivt i celler som delte seg, og nedregulering av genet reduserte vekst og overlevelse hos cellene.
– Fremtidig behandling må designes slik at det rammer «knutepunkter» for prosesser i kreftcellene og deres interaksjon med mikromiljøet samtidig. Genene vi har studert her kan være mulige angrepspunkter, sier hun.
Fagerli forsvarte avhandlingen Multiple myeloma cells and cytokines from the bone marrow environment; aspects of growth regulation and migration for ph.d.-graden ved Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet 17.9. 2009.
Myelomatose: Beinmargskreft. Utgår fra plasmaceller som blir ondartede og vokser og sprer seg i beinmargen. Sykdommen viser stor genetisk og biologisk variasjon. De fleste pasientene er over 50 år når de får diagnosen. Vanlige symptomer er smerter pga. ødeleggelse av skjelettet, økt tendens til infeksjoner, anemi og nyresvikt.
PRL-3: Fosfatase for regenererende lever 3. Denne fosfatasen kan fjerne fosfatgrupper på aminosyrene tyrosin, serin og treonin og har vist seg å være assosiert med metastasering i mange solide svulster.
BCL-3: B-cellelymfom gen 3. Medlem av en proteinfamilie som regulerer transkripsjonsfaktorer i NF-κ-B-familien. BCL-3 modulerer disse transkripsjonsfaktorenes DNA-bindende aktivitet. BCL-3 finnes stort sett i cellekjernen.
SGK-1: Serum-glukokortikoidinduserende kinase 1. Tilhører en familie av syklisk AMP- og syklisk GMP-avhengige serin/treoninkinaser. Det er kjent at SGK-1 induseres av blant annet cellulært stress, steroidhormoner og ulike vekstfaktorer.
PAK: p21-aktiverte kinaser. Tilhører serin/treoninkinasene og er multifunksjonelle proteiner som har vist seg å kunne ha betydning i kreftutvikling.
