Intensiv behandling av type 2-diabetes kan være assosiert med økt dødelighet i visse pasientgrupper.
I en ikke-randomisert studie med 503 hjertefriske diabetikere i Kina fikk 28 av pasientene med lavt C-peptidnivå insulinbehandling, mens 82 ikke fikk det (1). Tilsvarende ble 83 og 310 pasienter med høyt C-peptidnivå behandlet med og uten insulin. Justert for alder, kjønn og diabetesvarighet fant man ikke signifikante forskjeller i dødelighet mellom gruppene. Blant dem som fikk insulin var det ved ujusterte analyser høyere risiko for død blant dem med høyt C-peptidnivå sammenliknet med dem som hadde lave C-peptidnivåer (hasardratio 3,4; 95 % KI 1,04–11,3)
– Type 2-diabetes er en sykdom med stor variasjon i fenotypisk presentasjon, sier Kåre Birkeland, professor i endokrinologi ved Oslo universitetssykehus, Aker. I denne observasjonsstudien hadde pasientene med høye C-peptidverdier flere risikofaktorer.
– Det er et problem ved slike studier at ulikheter mellom gruppene bestemmer endepunktene i større grad enn enkeltvariabelen man fokuserer på. Vi har nylig observert dette i en posthocanalyse av DIGAMI-studien, der insulinbehandling var assosiert med økt risiko for reinfarkt (2). Problemet er at de pasientene som i utgangspunktet er «sykest», oftere trenger insulinbehandling. Vi trenger derfor prospektive, randomiserte, kontrollerte studier til å besvare denne type spørsmål, sier Birkeland.
