Svært mange kirurger i USA ville ha valgt samme spesialitet dersom de skulle valgt på nytt.
Angrer leger på sitt valg av spesialitet? En spørreundersøkelse som nylig er publisert i Archives of Surgery, tyder på at få amerikanske kirurger gjør det (1). Undersøkelsen omfattet 3 500 kirurger, hvorav 14 % kvinner, noe som tilsvarer kvinneandelen blant alle kirurger i USA. Kirurgene var ferdig med spesialiseringen i perioden 1988–2004. Svarprosenten var lav: kun 895 (26 %) svarte, og blant disse var 178 (20 %) kvinner.
Mannlige kirurger var signifikant oftere gift, hadde hjemmeværende ektefelle, var mindre interessert i deltidsarbeid og fikk barn tidlig. Kvinnelige kirurger hadde sjeldnere barn og mente signifikant oftere enn sine mannlige kolleger at svangerskapspermisjon og barnehageplass ved sykehuset var viktig. Gjennomsnittlig svangerskapspermisjon var seks uker for de kvinnelige kirurgene, og få av dem hadde tilbud om sykehusbarnehage. Begge kjønn mente at rundt 50 timer per uke var en ideell arbeidstid, men mennene jobbet signifikant mer per uke enn kvinnene (median 65 timer og 60 timer). Rundt 4/5 av kirurgene, uavhengig av kjønn, ville ha valgt faget om igjen.
– Resultatene samsvarer godt med hva vi vet om spesialistutdanningen og legekår i Norge, sier avdelingsoverlege Ellen Schlichting ved Bryst- og endokrinkirurgisk avdeling, Oslo universitetssykehus, Ullevål.
– Om lag en tidel av norske generellkirurger er kvinner, mens kvinner utgjør nå mer enn halvparten av medisinstudentene. I mange land er det rekrutteringssvikt i kirurgiske fag. Kirurgi er et fascinerende fag som passer godt for begge kjønn, og arbeidsforholdene for kirurger må legges til rette slik at et normalt familieliv er mulig. Bare slik kan man sikre rekrutteringen til fagfeltet, sier Schlichting.
