Endovaskulær behandling av carotisstenoser medfører flere restenoser og cerebrovaskulære hendelser enn endarterektomi også på lang sikt.
Tidligere er det påvist at pasienter som fikk endovaskulær behandling av carotisstenose oftere fikk restenosering etter kort tid sammenliknet med endarterektomerte pasienter (1). I en ny studie som omfattet 413 pasienter, hadde halvparten gjennomgått endovaskulær behandling, de øvrige var endarterektomert. De ble fulgt opp med ultralydundersøkelse etter fire år og klinisk undersøkelse etter fem år. Alvorlig restenose (> 70 %) eller okklusjon etter fem år forekom signifikant oftere i den første gruppen, med en justert hasardratio på 3,2. Estimert femårsinsidens av restenose var 31 % blant endovaskulariserte og 11 % blant de endarterektomerte. Men det var lavere risiko for restenose blant dem som fikk stent enn blant dem som ble behandlet med ballongangioplastikk alene.
– Studien preges imidlertid av tre betydelige svakheter, sier professor Steinar Aune ved Karkirurgisk avdeling, Haukeland universitetssykehus. Samtlige prosedyrer var utført for mer enn 12 år siden. Kun 25 % av de endovaskulære prosedyrene innbefattet bruk av stent, noe som er obligat i dag. Restenosefrekvensen på 50 % eller mer er betydelig høyere enn det som vanligvis rapporteres. Disse elementene, i tillegg til at det ikke var signifikant forskjell på antall ipsilaterale slag etter fem år i de to gruppene, gjør at denne studien ikke kan anses som konklusiv i vurderingen av om PTA/stent gir dårligere langtidsresultater enn endarterektomi ved behandling av kirurgisk carotisstenose, sier Aune.
