Abdominal distensjon er vanlig ved ovarialcancer og bør føre til videre undersøkelser.
Under en tredel av kvinner med ovarialcancer får diagnosen i tidlige stadier (stadium I og II), der femårsoverlevelse er vesentlig høyere enn i senere stadier. Flere studier har dokumentert at sykdommen gir symptomer som ofte ikke erkjennes av kvinnen eller legene. Nå har engelske forskere undersøkt den prediktive betydningen av at symptomene erkjennes allerede i primærhelsetjenesten (1).
Pasient-kontroll-studien omfattet 212 kvinner over 40 år med diagnose primær ovarialcancer og 1 060 andre pasienter hos til sammen 39 allmennleger. I en multivariatanalyse var sju symptomer assosiert med ovarialcancer: abdominal distensjon, postmenopausal blødning, dårlig appetitt, hyppig vannlating, abdominal smerte, rektal blødning og oppblåst abdomen. Ved eksklusjon av symptomer rapportert de siste seks månedene før diagnosetidspunktet var utspilt abdomen, hyppig vannlating og abdominal smerte fortsatt uavhengig assosiert med ovarialcancer.
– Denne studiens gode design og basis i primærhelsetjenesten styrker nyere erkjennelse av at ovarialcancer er symptomgivende, sier professor Bjørn Hagen ved Kvinneklinikken, St. Olavs hospital. Dette er i kontrast til myten om at sykdommen er en «silent killer». – Moderne oppfatning om biologien ved ovarialcancer er at sykdommen i de fleste tilfellene er utbredt fra symptomstart og dermed ikke kan oppdages i tidlig stadium (2). Dette er forklaringen på at screeningstrategier for å stille diagnosen tidligere ikke har lyktes. Økt oppmerksomhet på symptomer tror jeg likevel kan utnyttes for å fremskynde tidspunkt for primær tumorreduktiv kirurgi og dermed oppnå mindre gjenværende svulstvolum, som er den viktigste prognostiske faktoren etter behandling av avansert ovarialcancer, sier Hagen.
