– Store omstillingsprosesser krever at kirurgene står sammen for å få de beste løsningene for pasienter og leger, sier Olaug Villanger.
Olaug Villanger, leder Norsk kirurgisk forening. Foto Bård Røsok
– Du er valgt til å lede Norsk kirurgisk forening i en tid hvor det er store utfordringer for de kirurgiske fag. Hva er etter din mening de tre viktigste sakene for foreningen nå?
– Det er viktig å rette søkelyset på fellesnevnerne i de kirurgiske fag til tross for økende spesialisering, slik at norske kirurger kan fremstå som en samlet gruppe i viktige spørsmål om politikk, organisasjon og fag/fagutvikling. Det er også nødvendig å prioritere faglighet og kvalitet og opprettholdelse av kompetanse i den kirurgiske virksomheten i helseforetakene. Det siste punktet omfatter utdanning og rekruttering til de kirurgiske fag, for kvinner spesielt, men også for menn. Vi må se på alternative utdanningsmodeller. Generell kirurgi, som lett faller mellom to stoler, må ivaretas. Foreningens statutter og strategiplan viser hva det er viktig å arbeide med videre, sier Olaug Villanger.
Det er nå over 60 % kvinner i medisinstudiet, men kun ca. 10–15 % kvinner i de ulike kirurgiske spesialiteter, i noen av dem enda mindre. – Jeg håper at jeg kan være en rollemodell og at valget av første kvinnelige leder i Norsk kirurgisk forenings snart hundreårige historie, kan bidra til at faget kan rekruttere enda flere kvinner, sier hun.
Samlet gir innflytelse
– Norsk kirurgisk forening er paraplyorganisasjon for de fagmedisinske foreningene innen kirurgi og bidrar til at norsk kirurgi står samlet. Jeg vil ha oppmerksomheten rettet mot den samlende kraften i foreningen. Vi har større innflytelse samlet og vi får frem fagligheten. Vi blir også mer synlige i det offentlige rom, fremholder hun. – Jeg mener at Norsk kirurgisk forening bør være en garantist for at kirurgifaget utøves med høy kvalitet. Fag må ikke bli en salderingspost i en økonomisk og politisk drakamp. Jeg tror også at Legeforeningen vil være tjent med at kirurgene er synlige for å kunne få gode innspill tidlig i startfasen av viktige prosesser, sier hun.
– Ved at lederne av de kirurgiske foreningene sitter i styret i Norsk kirurgisk forening, er foreningen en viktig arena for diskusjon av strategier og prosesser og utvikling for å nå oppsatte mål. Overgripende saker som utdanning, traumebehandling, organisering av akutt kirurgi, hovedstadsprosessen, «safe surgery» med mer, er eksempler på hva foreningen engasjerer seg mye i. Andre saker vil selvsagt også komme på agendaen, sier Villanger.
Økt synlighet
– Vil vi høre mer til kirurgene i tiden som kommer?
– Det er i alle fall en målsetting. Vi vil ha økt kommunikasjon innad i form av et revitalisert medlemsblad Kirurgen, nyopprettet hjemmeside, direkte kontakt med medlemmene gjennom e-post/Min side, arrangement av Høstmøtet, kurs mm. Utad vil vi ha åpenhet overfor allmennheten og media. Vi ønsker å delta i debatter, og vi vil være synlige, sier en smilende leder, som har vært en svært synlig talsperson for legene på sykehuset.
– Synlighet i det offentlige rom innebærer også å være synlig i media i ulike sammenhenger, sier hun. – Jeg mener vi bør være et felles talerør for de kirurgiske fagmiljøer i helsepolitiske spørsmål og i saker som dreier seg om ledelse, drift og kvalitet av kirurgisk virksomhet. En forutsetning her er åpenhet, ærlighet og tilgjengelighet overfor mediene, understreker hun.
God dialog innad i Legeforeningen
– Vi ønsker også å være synlige overfor vår moderorganisasjon Legeforeningen. Omorganiseringen internt i Legeforeningen har gjort de fagmedisinske foreningens rolle viktigere. Vi har hatt god dialog innad i Legeforeningen for å få gehør for våre synspunkter.
– Norsk kirurgisk forening er en fagmedisinsk forening i Legeforeningen. Allikevel vil vi ha rett til å stå fast på våre standpunkter, selv om det i gitte situasjoner skulle vise seg at man ikke klarer å komme til enighet med moderorganisasjonen, understreker lederen.
Sikre kvaliteten i faget
– Jeg håper at vi vil ha en betydningsfull rolle innad i Legeforeningen, men også som premissleverandør overfor politiske myndigheter, organisasjoner og ikke minst helseforetak i spørsmål som berører kirurgi. Norsk kirurgisk forening er blitt en stadig viktigere høringsinstans, og vi er allerede en viktig aktør når det gjelder utdanningsspørsmål, traumebehandling og ikke minst kvalitetsarbeid innen faget. Det perifere kirurgiske miljøet er også opptatt av omstillingsprosessene og funksjonsfordelingen i hovedstadsprosessen. Denne blir sannsynligvis førende for resten av landet. Hvor stort nedslagsfelt kan bli minimum for å drive med kreftkirurgi? Greier regionssykehusene å gi slipp på noe når andre ting blir sentralisert? Bør vi se på alternative organisasjonsmodeller, kan flere sykehus arbeide sammen innenfor spesielle felt osv.? spør Olaug Villanger.
– Jeg vil takke for tilliten, jeg er ydmyk for oppgaven, men engasjert og motivert, avslutter Villanger.
