– På sentrale punkter samsvarer Riksrevisjonens undersøkelser om statlig styring og sykehusøkonomi og Legeforeningens arbeid de siste årene, sier Torunn Janbu.
– Endring og omstilling er hverdagen i norske sykehus. Vi registrerer svikt når det gjelder involvering av ansatte der beslutningene tas. Beslutninger som tres nedover i systemet uten god prosess, undergraver både lederes og ansattes innflytelse og eierskap til virksomheten, sier Torunn Janbu, president i Legeforeningen.
– Det er derfor gledelig at Riksrevisjonens undersøkelser (1, 2) viser at et flerårig perspektiv og god dialog med de ansatte er nødvendig for å skape substansielle resultater av omstillingsprosesser, sier hun.
God involvering av det kliniske nivået bidrar til at faglige hensyn i større grad kan ivaretas i budsjett- og omstillingsprosessene. Legeforeningen synes også det er spesielt viktig at Riksrevisjonen i tillegg understreker at god involvering av ansatte bidrar til bedre økonomisk kontroll.
I Riksrevisjonens to rapporter kritiseres både helseforetakenes kontroll med økonomien samt rapporterings- og styringssystemet både innad i spesialisthelsetjenesten og fra sykehuseier.
– Legeforeningen har også etterlyst gode rapporteringssystemer på flere avgjørende faktorer for god sykehusdrift oppover i systemet, og at ansvaret for de ulike nivåene må være klart for å unngå ansvarsskyvning og pulverisering, sier Janbu.
Demokratisk problem
I perioden 2002 til 2008 har de regionale helseforetakene årlig overskredet sykehuseiers økonomiske styringskrav. En årsak til dette, ifølge Riksrevisjonen, er at stadige tilleggsbevilgninger fra Stortinget gjør at de økonomiske rammene ikke oppfattes som endelige. Dette reduserer muligheten for å gjennomføre en reell budsjettstyring i helseforetakene.
– Legeforeningen har stilt spørsmål ved hvordan Stortinget skal kunne bevilge «riktig» i forhold til ønsket aktivitet og ønskede investeringer, sier Janbu.
Nødvendig med omstilling
De regionale helseforetakenes årlige melding for 2008 viser at manglende realisering av omstillingstiltak var en viktig årsak til at mange helseforetak ikke oppfylte de økonomiske styringskravene fra staten.
Riksrevisjonen viser at det er stor variasjon mellom helseforetakene med hensyn til hvor mange av omstillingstiltakene som er realisert. Mange av de helseforetakene som oppnådde høy realiseringsgrad, oppfylte også de økonomiske styringskravene. Samtidig viser Riksrevisjonens undersøkelse at fire av de fem helseforetakene som hadde et underskudd som avvek mer enn 100 millioner fra eiers økonomiske styringskrav, hadde en lav realiseringsgrad for sine omstillingstiltak.
Helseforetak som har høy realisering av omstillingstiltak, kjennetegnes ved at de starter budsjettprosessen tidligere enn mange andre helseforetak. Dermed har de tilstrekkelig tid til både å identifisere, planlegge og iverksette omstillingstiltak før budsjettårets begynnelse.
– Vi er enige med Riksrevisjonen i at budsjettprosessene må starte så tidlig at de bidrar til en tilstrekkelig forankring av omstillingstiltakene i de kliniske enhetene, understreker Janbu.
Arbeidsmiljø i sykehus
Riksrevisjonen peker på at helseforetakene tradisjonelt har fokusert på budsjettavvik i den økonomiske oppfølgingen, uten å se avviket i sammenheng med andre styringsindikatorer. Et eksempel som trekkes frem, er at målet om økonomisk balanse må veies opp mot målene om lavt sykefravær og høy medarbeidertilfredshet.
– Kompetanse er den viktigste innsatsfaktoren for høy kvalitet i tjenestetilbudet, og den ligger hos helsepersonellet. De ansatte må derfor ivaretas for å kunne tilby en god helsetjeneste, blant annet ved at det legges til rette for godt arbeidsmiljø. Det er derfor viktig at Riksrevisjonen løfter frem dette perspektivet. Arbeidstilsynet har vist at det knyttes store arbeidsmiljøutfordringer til blant annet manglende involvering i omstillingsprosesser og manglende konsekvensutredninger ved endringer i tjenestetilbudet. Dette støtter opp under viktigheten av reell involvering av ansatte, sier Torunn Janbu.
