Alv A. Dahl har gjennom sitt arbeid og sine bøker vært anerkjent som psykiater, men han er ikke psykolog. Jeg leser med undring hans anmeldelse av Manipulasjon. Forståelse og håndtering i Tidsskriftet nr. 20/2009 (1). Ofte vil mennesker som ser et fenomen kun fra sitt eget ståsted, ikke gjenkjenne at tallet 9 når det betraktes fra et annet utgangspunkt er et 6-tall. Virkeligheten oppdages når man kan se hverandres perspektiv, men noen foretrekker å se verden kun gjennom sine egne briller.
Alv A. Dahls utspill i anmeldelsen røper begrensede og gammeldagse oppfatninger. I dag er forståelsen på dette fagfeltet utvidet. Dahl opphøyer seg selv til dommer over andre som mener noe annet enn ham selv innenfor et psykologfaglig rom ved kort og enkelt å konstatere at et annet perspektiv er «direkte feilaktig». En av analysene handler om grenseoppgang mellom to vesentlig forskjellige fenomener. Det ene innebærer en virkelighetsforstyrrelse og hører inn under Dahls fagfelt psykiatrien. Det andre er bevisst, kynisk utnyttelse av andre hvor man er meget klar over at man presenterer en falsk virkelighet for å oppnå noe. Det sistnevnte er en atferdsbeskrivelse som er psykologiens fagfelt – og bokens hovedtema.
Disse to fenomener er meget ulike og må forstås og håndteres helt ulikt i den kliniske hverdag. Det er behov for en grenseoppgang mellom dem og en revitalisering av begrepsbruken på fagfeltet slik at vi kan utvikle termer som er hensiktsmessige for å forstå virkeligheten. Manipulasjon har vært omtalt så mye i mediene, både i fagpressen og dagspressen, at det er for sent å advare (!) mot å kjøpe den, slik Alv A. Dahl gjør. Mange faggrupper, som dommere, psykologer og også leger, som virkelig ønsker å forstå dette fenomenet, har allerede funnet frem til den. Konstruktiv kritikk fra dyktige fagpersoner er informativt både for forfatteren og for leseren som vil nyttiggjøre seg en anmeldelse. Men denne kritikken var verken informativ eller nyttig og er dermed ikke konstruktiv.
