I en leder i Tidsskriftet nr. 16/2009 konkluderer redaktør Charlotte Haug med at vaksinen som legemiddelprodusentene nå utvikler mot ny influensa A(H1N1), vil ha liten effekt på sykelighet og dødelighet hos de eldste og mest risikoutsatte i befolkningen (1).
Haug støtter seg på en rapport om sesonginfluensavaksiner fra Kunnskapssenteret (2). Det overrasker oss at hun velger ut kun én rapport – og ekstrapolerer resultatene fra denne til en pandemisituasjon. Målsettingen med rapporten Haug viser til, var å sammenfatte systematiske oversikter der effekten av influensavaksine til eldre eller personer med kronisk sykdom var vurdert. Den aktuelle populasjonen for A(H1N1)-influensavaksinen er en annen enn den i Kunnskapssenterets rapport.
Rapporten er hovedsakelig basert (97 %) på en studiepopulasjon hentet fra observasjonsstudier. Mange av disse er usikre når det gjelder sammensetningen av sammenlikningsgruppene og inneholder ikke justerte analyser. Kunnskapssenteret vurderer selv av den grunn disse studiene til å være av lav til svært lav kvalitet og at resultatet dermed er beheftet med stor usikkerhet. Dette gjentas flere steder i rapporten.
European Centre for Disease Prevention and Control (ECDC) har rapportert at aldersfordelingen hos dem som blir syke av ny influensa A(H1N1) er atypisk sammenliknet med gruppen som rammes av vanlig sesonginfluensa. Det er en markert underrepresentasjon av infeksjoner hos eldre. I forhold til vanlig sesonginfluensa er det tre grupper skiller som seg ut når det gjelder sykelighet og rapporterte dødsfall: voksne og barn med kroniske sykdommer og gravide (3, 4). Komplikasjoner ser også ut til å forekomme der det ikke er underliggende sykdom.
Kunnskapssenteret har i andre oppsummeringer og på sine hjemmesider konkludert med at beste tiltak for å forebygge influensa er vaksinering. Dette er i tråd med WHOs, ECDCs og norske fagmyndigheters anbefalinger (5–7).
