I årene 1957–64 var min far Knut M. Storsæter (1916–2008) distriktslege på Hamarøy. Blant hans etterlatte papirer fant jeg et brev fra Den norske lægeforening med rapport fra den avtroppende distriktslegen på stedet, Jean Gustav Cappelen (1900–77). Rapporten var skrevet i november 1956 og ga opplysninger om distriktet som var av nytte for den nye distriktslegen.
Et omfattende standardskjema er fylt ut i telegramstil med skrivemaskin. Både spørsmål og svar er tankevekkende sett med dagens øyne. De gir et innblikk i en distriktslegehverdag nordpå i 1950-årene: «Benyttes kvaksalvere? Ev. hvem?» Cappelen svarte ja og oppga tre navn. «Hvilke fremkomstmidler benyttes ved reiser?» Svar: «Vesentlig bil, endel motorbåt, til fots, ski, hest».
«Er reisene besværlige?» Svar: «Ikke særlig, enkelte om vinteren». «Hvordan er de økonomiske forhold i distriktet? Hovednæringsvei?» Svar: «Meget slette. Antagelig småbruk og fisk, særlig Lofotfiske, og en del fangst av kveite». «Hvem omgås De på stedet?» Svar: «Ingen».
Det kunne nok være en strevsom jobb å være distriktslege nordpå, selv om min far likte seg godt i Hamarøy. Han snakket senere om begrepet «avspasering», som han mente var bare noe moderne tull!
