Hvordan behandles demenspasienter, og hva dør de av? Resultatene av en stor og grundig oppfølgingsundersøkelse er nylig publisert i The New England Journal of Medicine.
Undersøkelsen inkluderte 323 sykehjemspasienter fra Boston-området med alvorlig demens (1). Alle var så demente at de ikke kjente sine nære pårørende og var helt avhengig av hjelp. Gjennomsnittsalderen var 85 år, og bare 15 % var menn.
Mer enn halvparten av deltakerne døde i løpet av den 18 måneder lange oppfølgingstiden. I samme periode var forekomsten av både pneumoni, feber og spiseproblemer omkring 50 % for hver av disse. Dette var også de hyppigste dødsårsakene. Bare noen få døde av hjerteinfarkt, hjerneslag eller andre plutselige hendelser. Man beskriver også forekomsten av belastende intervensjoner – for eksempel fikk 30 % av dem som døde parenteral behandling i løpet av sine siste tre måneder.
– Dette er en interessant artikkel, og det ligger godt til rette for å gjøre liknende forskning i Norge, sier forskningsleder Geir Selbæk ved Alderpsykiatrisk kompetansesenter, Sykehuset Innlandet. – Upubliserte resultater fra en norsk studie med nokså tilsvarende utvalg viste at dødeligheten hos de sykeste demenspasientene var på omkring 40 % i løpet av ett år.
Det er imidlertid to viktige forhold jeg savner i artikkelen, sier Selbæk. – Det første gjelder agitasjon og psykiatriske symptomer. Forekomsten av disse øker med demensprogredieringen, og det er vist at dette er av avgjørende betydning for pasientens velvære og belastningen for pårørende og pleiepersonell. Det andre er medikamentbruken, særlig psykofarmaka, som i hvert fall i Norge brukes mye. Antakelig påvirker også slike medikamenter forløpet av demenstilstanden i sluttfasen.
