Behandling med sykdomsmodifiserende legemidler i svært tidlig fase av revmatoid artritt bedrer livskvalitet og er kostnadsbesparende. Kostnadseffekten av biologiske legemidler er tvilsom.
Behandling av revmatoid artritt i svært tidlig fase kan gi varig bedring i symptomer og livskvalitet, men valg av terapeutisk tilnærming er omdiskutert, bl.a. pga. kostnader.
I en simuleringsmodell med en hypotetisk pasientpopulasjon sammenliknet man tre ulike behandlingsstrategiers effekt på livskvalitet, sykdomsforløp og kostnader: metotreksat med eller metotreksat uten et biologisk legemiddel igangsatt i tidlig sykdomsfase, eller en gradvis og symptomatisk tilnærming med ikke-steroide antiinflammatoriske midler (NSAID-preparater), analgetika og lavdosekortison og ev. sykdomsmodifiserende legemidler først etter ett år (1).
Tidlig behandling med metotreksat økte livskvaliteten mer enn en gradvis tilnærming og ga kostnadsgevinster, men var kostnadseffektivt kun uten bruk av biologiske legemidler. Ved sensitivitetsanalyser var biologiske legemidler kostnadseffektive først etter sterkt prisfall, betydelig reduksjon i dødsrisiko og sykdomsvarighet samt bedret pasientseleksjon.
– Helseøkonomiske analyser er nødvendig ved bruk av svært dyre legemidler, sier professor Ivar Sønbø Kristiansen ved Institutt for helseledelse og helseøkonomi, Universitetet i Oslo. Forfatternes modell er imidlertid ufullstendig beskrevet, og jeg mistenker at metodevalget innebærer en overvurdering av behandlingseffekten. Likevel tyder altså analysen på at prisen på de nye biologiske legemidlene mot inflammatorisk sykdom, bl.a. i ledd, er satt så høyt at midlene neppe er kostnadseffektive, sier Sønbø Kristiansen.
