Det var med stor sorg vi mottok budskapet om overlege Erik Fjelds plutselige dødsfall. Erik hadde overlegepermisjon og var travelt opptatt med å delta på møter og kongresser for å oppdatere seg faglig. Det var noe han gjorde med stor interesse i løpet av hele sin karriere. Erik døde på flyet på vei hjem fra kongress i USA 21.10. 2009, nær 60 år gammel. Vi hadde vært i kontakt med ham bare dager før, han var da full av pågangsmot, og det gjør det hele ekstra vanskelig å forstå at han ikke skal komme tilbake til avdelingen.
Erik avla medisinsk embetseksamen i Oslo i 1974. Etter avtjent turnustjeneste gjennomførte han militærtjeneste som major i Sør-Libanon, der han gjorde en innsats både for de norske soldatene og for lokalbefolkningen. Han utdannet seg videre til spesialist i revmatologi og var ferdig i 1985. Utdanningen gjennomførte han ved Oslo Sanitetsforenings Revmatismesykehus. Etter å ha blitt godkjent spesialist i revmatologi arbeidet Erik ved Regionsykehuset i Tromsø fra 1986 til 1990. Der hadde han ansvar for den daglige medisinske virksomheten, var bl.a. formann i utdanningsutvalget og deltok i avdelingens forskningsarbeid.
Fra 1990 til 1994 var han ansatt som overlege ved revmatologisk avdeling i Drammen, hvor han den siste tiden fungerte som konstituert avdelingsoverlege. Erik ble ansatt som overlege ved revmatologisk avdeling, Martina Hansens Hospital i 1994, hvor han arbeidet frem til sin død.
Erik hadde en betydelig arbeidskapasitet og tok alltid et ekstra tak når ventelistene ble for lange. Han var meget oppdatert faglig og den som fant frem det siste via Internett. Kunnskapen spredte han alltid videre blant avdelingens øvrige leger. For Erik var det viktig å være godt faglig oppdatert. Han deltok derfor flittig på kongresser og møter, og ny kunnskap tok han med tilbake til avdelingen. Han var også interessert i emner utenfor fagområdet og hadde stor interesse for historisk stoff av forskjellig karakter.
Revmatologisk avdeling ved Martina Hansens Hospital har mistet en dyktig medarbeider med stor arbeidskapasitet. Han vil bli savnet av sine kolleger og pasienter. Våre tanker går til Eriks samboer Kari, hans barn og barnebarn.
