Old Drupal 7 Site

Ny tilnærming til resistent tuberkulose

Øyunn Holen Om forfatteren
Artikkel

I Cape Town i Sør-Afrika får pasienter med resistent tuberkulose tilbud om behandling hjemme fremfor i isolat i sykehus (1). Leger Uten Grenser og helsemyndighetene i byen samarbeider om et pilotprosjekt i den fattige forstaden Khayelitsha, der de tilbyr desentralisert behandling for dem med resistent sykdom. Khayelitsha med sine 500 000 innbyggere har en av de høyeste forekomstene av tuberkulose og hiv i Sør-Afrika. Minst 1 500 per 100 000 får sykdommen hvert år, og om lag 60 av disse har resistent tuberkulose. 70–75 % av tuberkulosepasientene er koinfisert med hiv. – Mange dør før vi får diagnostisert dem, kommenterer Virginia Azevedo, en ledende representant for helsemyndighetene i byen.

Rådende praksis i Sør-Afrika har vært å henvise pasienter med resistent tuberkulose til spesialistsentre. De få som er så heldige å bli tilbudt behandling, vil ofte være omgitt av piggtråd, høye gjerder og væpnede vakter – alt for å unngå flukt.

På nasjonalt plan har forekomsten av resistent tuberkulose økt fra 6 000 tilfeller i 2002 til 14 000 tilfeller i 2008, det vil si mer enn en dobling på fire år. Av alle rapporterte nye tilfeller av multiresistent tuberkulose i perioden 2004–08 hadde 7 % hyperresistent tuberkulose.

Målet med pilotprosjektet i Khayelitsha er å diagnostisere flere med resistent sykdom, øke kunnskapsnivået i befolkningen, bedre smittekontrollen og behandlingsprotokollene. Ifølge Azevedo er resultatene foreløpig lovende når det gjelder andelen vellykket kurerte og behandlingsetterlevelsen. Smittevern er vanskeligere. Det kan være praktisk vanskelig å finne et separat soverom for pasienten når familien bor i et lite skur. Det har vært tilfeller hvor barn har blitt infisert av familiemedlemmer behandlet hjemme. Det er for tidlig å  trekke noen konklusjoner, mener Azevedo. Endelig evaluering av prosjektet vil foreligge i 2012.

– Dette prosjektet er det beste alternativet vi har hvis vi ønsker å behandle pasientene med verdighet, sier medisinsk koordinator Eric Goeraere i Leger Uten Grenser i Sør-Afrika. – Vi har sannsynligvis heller ikke andre alternativer på grunn av antall smittede og koinfeksjonsfrekvensen.

Anbefalte artikler