I Tidsskriftet nr. 19/2009 er det referert resultater fra to «kvasieksperimentelle» undersøkelser hvor hovedformålet i begge var å redusere antallet akuttinnleggelser i den lokale akuttpsykiatriske sykehusavdeling (1, 2). Virkemidlet var forskjellig.
I den ene undersøkelsen var det opprettet en krisepost på døgnenheten ved Drammen distriktspsykiatriske senter. I den andre fungerte et akutteam bemannet med lege og tre psykiatriske sykepleiere med basis i Notodden/Seljord DPS.
Forutsetningen i begge undersøkelser var at henvendelser skulle komme via primærlege de første fem ukedager innen kl 1530 og ikke etter kl 15 fredag. Det var også noe usikkerhet om primærlegene var godt nok orientert.
Som gammel legevaktlege vet jeg at «livskrisehendelser» og mer alvorlige psykiske lidelser har en tendens til å eksponere seg om kvelden/natten og i helgene, og de kommer ikke på bestilling. Enhver legevaktlege vet hvor tidkrevende akuttpsykiatrien er, særlig til disse tider, og gjerne til fortrengsel for andre somatiske akuttmedisinske oppgaver.
Derfor hilser vi velkommen heldøgnsbemannede akuttpsykiatriske kriseteam med basis i distriktspsykiatrisk senter med egen krisepost og kvalifisert døgnbemanning. Dette vil utvilsomt føre til mindre innleggelsespress på den lokale akuttpsykiatriske avdeling for «livskriselidelser». Den generelle legevaktlegen vil føle lettelse ved denne avlastningen og derved kunne gjøre en bedre jobb innen det akutte somatiske feltet.
Begge «kvasieksperimentelle» undersøkelser førte ikke til forventede resultater pga. de nevnte metodologiske svakheter. Det var imidlertid en tankevekkende begynnelse.
