En ny type medisin kan øke effekten av strålebehandling ved endetarmskreft, mens en cellegift som har vært utprøvd over lengre tid, ikke gir ekstra effekt.
Sigurd Folkvord. Foto Per Marius Didriksen, Radiumhospitalet
Mer enn 1 000 personer i Norge får endetarmskreft hvert år, og operasjon er eneste helbredende behandling. Hvis svulsten har vokst inn mot naboorganer i bekkenet, gir kirurgisk inngrep alene høy risiko for tilbakefall. Ved å kombinere cellegift og strålebehandling i forkant, kan svulsten skrumpe slik at man kirurgisk med større sannsynlighet kan fjerne alt kreftvev. Hos noen pasienter har denne behandlingen ingen eller liten effekt, og disse pasientene utsettes derfor for unødige bivirkninger og utsettelse av operasjon.
I avhandlingen Experimental radiosensitization and molecular prediction of chemoradiotherapy response in rectal cancer har Sigurd Folkvord brukt cellekulturer og dyremodeller for å undersøke om en histondeacetylasehemmer, vorinostat, kan øke strålingseffekten på endetarmskreft.
– I modellsystemene har vi vist at kreftcellene ble mer sensitive for stråling etter behandling med vorinostat. En annen cellegift, oksaliplatin, som er prøvd ut i klinisk strålebehandling, ga derimot ingen sikker tilleggseffekt, sier Folkvord.
For å kunne forutsi hvilke pasienter som vil ha nytte av behandling før operasjon, har Folkvord studert kinaseaktivitet i svulstvev fra pasienter med endetarmskreft. Analysene har identifisert signalmekanismer i svulstvevet som kan tenkes brukt som biomarkører for behandlingseffekt.
Folkvord disputerte for ph.d.-graden ved Universitetet i Oslo 13.10. 2009.
Strålesensitisering: Når man gir et medikament med den hensikt å øke effekten av strålebehandlingen. De vanligste strålesensitisatorene i dag er 5-fluorouracil og cisplatin.
Histondeacetylasehemmere: En ny gruppe medikamenter som primært fører til at histoner blir acetylert. Dette endrer aktiviteten til gener, siden pakkingen av DNA blir mindre kompakt. Effekt av disse medikamentene i kreftbehandling blir nå studert.
