Bak-genet involvert i hørselstap
Aldersrelatert hørselstap er et resultat av at de sensoriske hårcellene og nevronene i det indre øret dør. Ifølge tidligere forskning kan slike aldersrelaterte endringer bl.a. skyldes at reaktive oksygenforbindelser forårsaker mutasjoner i mitokondrienes DNA.
Nye forskningsresultater antyder at det mitokondrielle proteinet Bak kan være involvert i denne prosessen (Proc Natl Acad Sci USA 2009; 106: 19432–7). En forskergruppe har nå vist at mus uten det mitokondrielle proapoptotiske genet Bak har mindre grad av aldersrelatert hørselstap. De testet hørselen hos fem og 15 måneder gamle genmodifiserte mus uten Bak-proteinet.
Bak er et protein som blir aktivert av oksidativt stress. Forskerne viste også at medikamentell nedregulering av genet reduserte hørselstapet.
Er kvinnen beskyttet mot hiv når mannen er omskåret?
Det er vist at mannlig omskjæring gir indirekte beskyttelse hos kvinner ved at det reduserer heteroseksuelle menns risiko for hivinfeksjon (Lancet Infect Dis 2009; 9: 669–77). For å finne en eventuell direkte effekt av mannlig omskjæring gjennomførte en forskergruppe en metaanalyse av én randomisert, kontrollert studie og seks longitudinelle analyser. Dette viste at mannlig omskjæring ikke gir noen direkte redusert hivrisiko hos kvinner (summert RR 0,80; 95 % KI 0,53–1,36).
Bedre selvopplevd helse etter pensjonering
Myndighetene i mange i-land er nødt til å øke andelen arbeidstakere i befolkningen pga. den økende levealderen. I en fransk kohort hvor 14 700 mennesker fylte ut et spørreskjema om helsetilstanden før og etter at de gikk av med pensjon, var det en bedring i selvopplevd helse etter pensjoneringen (Lancet 2009; 374: 1889–96).
I yrkesaktive år var suboptimal helsestand økende med alder. Fra siste arbeidsår til første pensjonistår var det en reduksjon i prevalensen av suboptimal helse fra 19,2 % (95 % KI 18,5–19,9) til 14,3 % (13,7–14,9). Dette er noe man må ta hensyn til ved valg av strategier for å holde folk lenger i arbeid.
Klorheksidinvask av mor og barn
Hvert år dør rundt 500 000 spedbarn i løpet av sine tre første levedager som følge av sepsis (Lancet 2009; 374: 1909–16). I u-land har man derfor foreslått vaginal klorheksidinvask av kvinnen under fødselen for å hindre tidlig neonatal sepsis.
I en randomisert, kontrollert studie fra Sør-Afrika med data fra 8 000 fødsler klarte man ikke å vise noen effekt på forekomsten av sepsis ved hjelp av dette tiltaket og av helkropps klorheksidinvask av spedbarnet. I kontrollgruppen ble kvinnen vasket med rent vann nedentil, spedbarnet ble vasket med klorheksidin kun på føttene. I intervensjonsgruppen fikk 3 % sepsis, mot 4 % i kontrollgruppen (p = 0,65).
