Det er vanskelig å kommentere påstanden fra Odland om at artikkelen ikke er faglig oppdatert, siden det ikke pekes på konkrete mangler. Imidlertid var det i uttalelsene fra fagfellene svært få kommentarer om manglende litteraturreferanser, og de få som ble nevnt ble da også inkludert i artikkelen. Sentrale personer i det norske fagmiljøet har også lest manus og kunnet kommentere det mens det var under utarbeiding. Odland påpeker også at svært mange av de referansene som er nevnt i artikkelen, hovedsakelig fra norske fagmiljøer og HUMIS-studien, ikke er å finne i PubMed. Dette skyldes, ifølge Universitetsbiblioteket i Trondheim, at det tidsskriftet de er publisert i, Organohalogen Compounds, er å betrakte som en samling av kongressabstrakter fra årlige møter om dioksin – uten annen distribusjon. Publikasjonene er ikke fagfellevurderte arbeider, og Organohalogen Compounds er derfor ikke indeksert i PubMed. Ved hjelp av Universitetsbiblioteket i Trondheim fikk jeg imidlertid tak i disse publikasjonene fra engelske og tyske biblioteker, i ett tilfelle fra Norsk institutt for luftforskning. Jeg synes for øvrig det er betenkelig at vitenskapelige forskningsresultater innen et så viktig område ikke gjøres tilgjengelig gjennom publisering i fagfellevurderte tidsskrifter med vanlig distribusjon, noe som jo også ville ha sikret den vitenskapelige kvaliteten for både forfatter og leser.
Odland peker også på at det tok to år fra manus ble sendt inn til det ble godtatt. Dette har også frustrert forfatteren. Som nevnt skyldes imidlertid forsinkelsen etter min mening ikke faglige innvendinger mot artikkelens innhold, men hovedsakelig at fagfellevurderingene (og redaksjonen?) i stor grad var negative til at dette temaet i det hele tatt skulle omtales. Det ble bl.a. påpekt at «temaet er forståelig nok ømtålig», og det ble også stilt spørsmål om «hvordan skal leger som til daglig møter ammende mødre forholde seg til spørsmål fra disse…» og «hvordan forholde seg til de norske anbefalingene om spedbarnsernæring?» Dette var for så vidt relevante kommentarer, men likevel problemstillinger som ikke hørte hjemme i en generell oversiktsartikkel som denne.
Etter at artikkelen ble publisert, har jeg også fått en rekke henvendelser med slike problemstillinger, vesentlig fordi dette til nå har vært forhold man ikke har vært klar over. Jeg regner imidlertid med at ledelsen av HUMIS-prosjektet og Folkehelseinstituttet har en strategi for hvordan dette skal håndteres når man får en bedre og mer detaljert oversikt over hvordan situasjonen er i ulike befolkningsgrupper og geografiske områder her i landet.
