Universitetene i Tromsø, Trondheim, Bergen, Oslo og Nasjonalt folkehelseinstitutt har gått sammen om å samle flere befolkningsbaserte helseundersøkelser i én database: Cohort of Norway (CONOR). Databasen inneholder informasjon om sykdom, helse, miljø og livsstil. I tillegg finnes nedfryst fullblod fra hver deltaker, og DNA er tilgjengelig for to tredeler av dem. CONOR er spesielt egnet for å undersøke sammenhenger mellom gener, eksponering og sykdom.
CONOR består i alt av ti helseundersøkelser gjennomført i tidsrommet 1994–2003 (tab 1). Data fra ytterligere to undersøkelser vil bli lagt til innen 2011 (Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) III og den sjette Tromsøundersøkelsen). CONOR ledes av en styringsgruppe med én representant fra hver av partene i samarbeidet (ramme 1). Databasen er koblet til Medisinsk fødselsregister, Dødsårsaksregisteret, Reseptregisteret, Kreftregisteret, statistikk fra Forløpsdatabasen trygd (FD-Trygd) hos NAV og Statistisk sentralbyrås registre som inneholder sosiale og demografiske data. For å få flere sykdomsendepunkter vil også andre koblinger være aktuelle, f.eks. nasjonale og regionale registre med beintetthet, brudd og hjerteinfarkt og Norsk pasientregister, som ble personentydig i 2007. CONOR kan også kobles til registre med eksponeringsvariabler som Drikkevannsregisteret.
|
Tabell 1 Oversikt over de ulike helseundersøkelsene som inngår i CONOR, forkortelser, innsamlingsår, alder på de inviterte og antallet
|
|
Navn
|
Forkortelse
|
Innsamlingsår
|
Inviterte (alder i år)¹
|
Antall inviterte
|
Antall deltakere
|
|
Den fjerde Tromsøundersøkelsen
|
Tromsø IV
|
1994–95
|
25+
|
37 558
|
26 925
|
|
Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag II
|
HUNT II
|
1995–97
|
20+
|
94 196
|
65 018
|
|
Helseundersøkelsen i Hordaland
|
HUSK
|
1997–99
|
40–44, 46–47, 70–72
|
38 587
|
25 530
|
|
Osloundersøkelsen II
|
Oslo II
|
2000
|
48–77
|
14 209
|
6 919
|
|
Helseundersøkelsen i Oslo
|
HUBRO
|
2000–01
|
30, 31, 40, 45, 46, 59/60, 75/76
|
58 660
|
22 015
|
|
Helseundersøkelsen i Oppland og Hedmark
|
OPPHED
|
2000–01
|
30, 40, 45, 60, 75
|
22 327
|
12 402
|
|
Den femte Tromsøundersøkelsen
|
Tromsø V
|
2001
|
30+
|
10 353
|
8 077
|
|
Helseundersøkelsen i Oslo 2002 – Innvandrere
|
Innvandrer-HUBRO
|
2002
|
20–60
|
12 088
|
3 683
|
|
Helseundersøkelsene i Troms og Finnmark
|
TROFINN
|
2002
|
30–77
|
16 229
|
9 327
|
|
Mosjon på Romsås II
|
MoRo II
|
2003
|
34–70
|
5 535
|
1 995
|
|
[i]
|
CONOR har sin egen hjemmeside (1) og er presentert også internasjonalt (2). Alle deltakerne er over 20 år, og aldersfordelingen varierer fra undersøkelse til undersøkelse. Det er noen flere kvinner enn menn som deltok.
Datakilder
CONOR består av fire datakilder for hver deltaker: Den første kilden er svar på vel 50 CONOR-spørsmål innhentet fra spørreskjemaer: om livsstil (fysisk aktivitet, røyking, alkohol), utdanning, bomiljø, familie og venner, arbeid og yrke og bruk av medisiner. I tillegg spørres det om helse og sykdom (f.eks. tidligere underarms- og lårhalsbrudd, symptomer og sykdommer innen hjerte/kar, høysnue og allergi, muskel-og skjelettsmerter, psykiske plager) samt sykdommer i familien. De fleste spørsmålene er identiske i alle undersøkelsene. Noen spørsmål, som i utgangspunktet var litt forskjellig formulert, er kodet om slik at de gir tilnærmet lik mening for alle helseundersøkelsene. Alle endringer, sammenslåinger og ulikheter er beskrevet i et eget dokument som følger utlevering av data fra databasen. Den andre kilden er målinger av blodtrykk, puls, høyde, vekt og liv- og hoftemål, mens den tredje kilden er resultater fra analyser av glukose og lipider i serum tappet ved undersøkelsestidspunktet. Den fjerde kilden er EDTA-blod. Dette finnes nedfryst i CONORs biobank, lokalisert sammen med Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelags biobank i Levanger. Det er ekstrahert DNA fra ca. 2/3 av deltakerne.
Det er per desember 2009 i alt 173 236 enkeltindivider i CONOR, der 7 309 personer ble fulgt opp i to undersøkelser. Etter at Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag III og den sjette Tromsøundersøkelsen blir inkludert i CONOR, vil antall personer være om lag 200 000.
Problemstillinger og design
CONOR er særlig nyttig for å studere om risiko for sykdom henger sammen med eksponering, enten ved å bruke hele databasen i kohort-, tverrsnitt- eller økologiske studier eller deler av databasen i kasus-kontroll-studier. For mer kompliserte problemstillinger der sammenhengen mellom gener, eksponering og sykdom skal studeres, kan nøstet kasus-kontroll-studier eller kasus-kohort-studier være aktuelle (3). Når vi skal velge mellom de to siste, er det flere hensyn som må veies mot hverandre, slik som tidsforskjellen mellom innsamlingstidspunkt og analysetidspunkt, tid fra rekruttering og lengde av oppfølging (4).
Utvalgs- og informasjonsskjevheter
CONOR er en samling av flere utvalg og blir således en heterogen kohort, som er beheftet med seleksjonsskjevheter i forhold til den norske befolkning.
For studier av assosiasjon mellom eksponeringsvariabler og sykdom er det ikke så viktig om utvalget er representativt, siden det er den (mulige) sammenhengen som er av interesse og ikke det totale befolkningstallet. Ifølge Hjartåker og Lund (5), bør man utforme assosiasjonsstudier ut ifra muligheten av å kunne utføre valide sammenlikninger mellom grupper, mer enn at gruppene skal være representative. Det er derfor viktig å vurdere størrelse og sammensetning av disse gruppene. Hvorvidt dette kravet er oppfylt for CONOR, må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Forfatterne har undersøkt hvordan ulike nøkkelvariabler som alder, kjønn, utdanning, røykevaner, alkoholbruk og fødeland samsvarer med befolkningen for øvrig. Disse undersøkelsene viste at CONOR svarer til Norges befolkning (ikke publiserte data).
Mange av opplysningene i CONOR er selvrapporterte gjennom spørreskjemaer. Vi må derfor anta at disse variablene er beheftet med målefeil (6). Vi må også anta at flere av CONOR-spørsmålene om f.eks. røyking og alkoholbruk er beheftet med underrapportering. Slike målefeil eller informasjonsskjevheter vil produsere underestimater eller overestimater avhengig av om målefeilen er avhengig (differensiell) eller uavhengig (ikke-differensiell) av sykdom. CONORs styringsgruppe prioriterer å undersøke validiteten av selvrapporterte helsemål.
Tilgang til datamaterialet
Søknad om datautlevering sendes til Folkehelseinstituttet og behandles av CONORs styringsgruppe. Styringsgruppen legger vekt på at forskningsprosjektet ligger innenfor formålet med CONOR, prosjektets faglige originalitet og kvalitet samt det faglige miljøet rundt søkeren. Det er utarbeidet retningslinjer for utlevering av data (1). Avtale om utlevering skrives mellom Folkehelseinstituttet og den institusjonen som forskeren representerer og blir normalt gitt for en toårsperiode. Forskeren får tilgang til anonymiserte data. Dersom andre datakilder skal kobles til CONOR-data, må forskeren søke om egen konsesjon.
