Injeksjon av botulinumtoksin er ikke mer effektivt enn konvensjonell salvebehandling ved kronisk analfissur.
Analfissur er karakterisert ved smerter i endetarmsregionen ved defekasjon. Manglende tilheling av en analfissur antas å skyldes spasme i interne sfinkter. Behandlingsstrategien er derfor å redusere hviletonus i interne sfinkter ved hjelp av lokal applikasjon av medikamenter i 8–12 uker, men injeksjon av botulinumtoksin hver 2.–3. måned kan også forsøkes. Hvis farmakologisk behandling ikke fører frem, kan interne sfinkter spaltes kirurgisk.
I en dobbeltblindet studie ble 73 pasienter med kronisk analfissur randomisert til placeboinjeksjon og isosorbiddinitratsalve eller botulinumtoksininjeksjon og placebosalve (1). Etter fire måneder var fissuren tilhelet hos 21 av 36 (58 %) av dem som fikk aktiv salvebehandling sammenliknet med 14 av 37 (38 %) i botulinumtoksingruppen. Residiv var hyppigere i gruppen som ble salvebehandlet.
– Det er enighet om at «kjemisk sfinkterotomi» bør forsøkes før kirurgi ved kronisk analfissur, sier professor Arild Nesbakken ved Gastroenterologisk kirurgisk avdeling, Oslo universitetssykehus, Aker. Denne studien var godt designet, men man lyktes bare å inkludere 55 % av dem som fylte kriteriene, og resultatet etter behandlingen er bare kjent hos 69 % av pasientene som ble randomisert og startet behandlingen.
Studien gir ikke holdepunkt for at botulinumtoksin bør være førstevalg i behandling av kronisk analfissur, noe som er i samsvar med konklusjonen i en Cochrane-analyse fra 2006 (2). Enklere og rimeligere behandlingsalternativer, som lokal applikasjon av nitropreparat eller diltiazem, bør forsøkes først. Kirurgi vil fortsatt være nødvendig hos mange pasienter som ikke har effekt av «kjemisk sfinkterotomi», sier Nesbakken.
