Tidligere fylkeslege Jon Dalseth døde 27. november 2009, 77 år gammel.
Jon Dalseth var utdannet lege fra Tyskland og var alltid opptatt av sosial- og samfunnsmedisin, hvilket gjorde at han valgte sitt virke i det offentlige helsevesen. Etter en tid som stadslege i Narvik, kom han til Trondheim hvor han startet som assisterende fylkeslege i Sør-Trøndelag. I 1978 ble han utnevnt som fylkeslege. Han virket som fylkeslege frem til 1988 da han gikk over i en stilling som spesiallege ved samme kontor.
I denne tid fikk Jon anledning til fullt ut å engasjere seg i folkehelsearbeidet. Et tegn på det var hans engasjement i arbeidet med aids. I en tid der aids var knyttet til utrygghet og usikkerhet, bidro Jon mye til et nøkternt syn på sykdommen og til kunnskap om den.
Jon tok tilleggsutdanning i samfunnsmedisin så vel i Bristol som ved Nordiska Helsovårdhögskolan i Göteborg. I Göteborg traff han sin kjære Christina som ble hans beste venn og livsledsager gjennom nesten 40 år.
Jon Dalseths embedstid falt sammen med to av de mest omtalte sakene i 1980-årene, Reitgjerdet-saken og Nesset-saken. Som helsedirektørens representant i Sør-Trøndelag falt det i Jon Dalseths lodd å fronte, samordne og legge forholdene til rette for en tilfredsstillende behandling av sakene. Reitgjerdet ble nedlagt, et forhold som Jon Dalseth sterkt bidro til, ikke minst gjennom klar tale, saklige argumenter og et sterkt engasjement. At Nesset-saken i det hele tatt ble reist, hadde ikke minst sammenheng med fylkeslegens grundige rapport, som på en overbevisende måte avdekket forhold som helsedirektøren fant grunnlag for å oversende påtalemyndigheten.
I Jons embedstid var distriktslegene statlige og underlagt fylkeslegens forvaltning og ledelse. Han var en glimrende lagbygger som i sterk grad bidro til den «korpsånd» som hersket blant distriktslegene. De fant alltid en god lytter og rådgiver i Jons solide kunnskaper innenfor sosial- og samfunnsmedisin. De årlige distriktslegemøtene, der også Christina deltok, var et høydepunkt – en fantastisk kombinasjon av fag og sosialt samvær, der Jon ikke minst bidro med felespill og Pekka-historier.
Jon Dalseth var en raus og romslig mann. Han tok seg alltid tid til å møte og snakke med personer som av ulike grunner besøkte fylkeslegekontoret. Ofte hadde de ingen avtale, men kom likevel. Fylkeslegen mottok ofte klagesaker, mange var kompliserte, spesielt innenfor psykiatrien. Jon hadde som prinsipp alltid å møte klagerne personlig der dette var mulig. Det var en opplevelse å være med ham på slike møter og oppleve hvordan han på sin lune og avvæpnende måte oppnådde kontakt med pasientene.
Jon Dalseth vil bli savnet av mange. Våre medfølelse går til hans Christina som står igjen uten sin elskede «Gulle».
