I utviklingsland er hivfri overlevelse sammenliknbar mellom spedbarn som får morsmelkerstatning og spedbarn som ammes av hivinfiserte mødre som får antiviral behandling. Blodprøve for hiv-PCR kan sendes i posten på filterpapir.
I lavinntektsland anbefales hivpositive mødre enten å gi barna morsmelkerstatning eller å fullamme. Morsmelkens gunstige effekter kan oppveie smitterisikoen ved amming i omgivelser der tilgang på morsmelkerstatning og rent vann er begrenset. Bruker mødrene antivirale legemidler (HAART), reduseres smitterisikoen ved amming. I en studie fra Rwanda sammenliknet man barn av hivinfiserte mødre, hvorav 227 fikk morsmelk og 305 fikk morsmelkerstatning (1). Alle mødrene fikk HAART fra svangerskapsuke 28. Ammende mødre fikk HAART til én måned etter ammeslutt. Kun ett av de diende barna ble hivsmittet (risiko på 0,5 %), mens ingen av barna som fikk erstatning ble smittet. Den hivfrie overlevelsen ved nimånedersalderen var lik, hhv. 95 % og 94 %.
I ressursfattige områder kan det være vanskelig å verifisere hivsmitte. Den økende tilgangen på HAART i utviklingsland gjør det viktig å stille diagnosen, og virusmengden bør monitoreres for å oppdage behandlingssvikt. Dette gjøres best ved nukleinsyreamplifisering, men avstanden til laboratorier kan være stor. En studie fra Tanzania viser imidlertid at blod fra spedbarn kan sendes med posten på filterpapir og gi pålitelige resultater (2).
