Samtidig som det er gjort fremskritt i utviklingen av en vaksine mot denguefeber, har sykdommen spredd seg raskt og er et økende folkehelseproblem i tropiske strøk.
Rundt 50–100 millioner mennesker blir smittet av viruset hvert år, hvorav ca. en halv million blir livstruende syke med dengue hemoragisk feber og dengue sjokksyndrom. Dengue er assosiert med store urbane epidemier, da Aedes-myggen som sprer smitten, formerer seg lett i fattige, urbane strøk (1).
Utvikling av en vaksine mot dengue er blitt sinket på grunn av frykt for at immunisering kunne predisponere for den alvorlige formen. Blant personer som utvikler alvorlig dengue, har 85 % vært eksponert for dengue tidligere. Alvorlig dengue kan imidlertid også forekomme hos førstegangsinfiserte, og bare en liten andel av personene med andregangsinfeksjoner får den alvorlige formen.
En vaksine må beskytte mot alle fire serotyper av dengueviruset som tilhører gruppen flavovirus. Patogenesen ved alvorlig dengue er ikke fullt ut forstått. Ytterligere prekliniske studier trengs for å klargjøre hvilke immunmekanismer som er beskyttende mot sykdom og hvilke mekanismer som fører til alvorlig sykdom.
Flere vaksinekandidater finnes, og noen av disse er klare til klinisk utprøvning. Kliniske studier må til for å klargjøre vaksinens varighet, betydningen av immunitet mot andre flavovirus og om vaksinene er trygge for spedbarn og hivsmittede. Det blir viktig med en koordinert innsats og deling av informasjon fra ulike vaksinestudier.
