Det ble i 2009 godkjent totalt 1 211 nye spesialister, hvorav 518 er overføring av utenlandske godkjenninger. Av alle spesialistgodkjenningene som ble gitt i 2009 gjaldt minst 51,3 % utenlandske statsborgere.
Det ble gitt spesialistgodkjenninger i 42 av de 44 spesialitetene. (Se tabell motstående side). Immunologi og transfusjonsmedisin har to godkjenninger i 2009 mens de andre spesialitetene har minst fire. Allmennmedisin fikk 163 godkjenninger, hvorav 117 etter norske regler. Det ble gitt 396 resertifiseringer for en ny femårsperiode.
Tabell 1 Spesialister godkjent i 2009
Herav konverterte:
Spesialitet
Antall
Kvinner
Menn
Norden
Øvrige EØS-land*
Allmennmedisin
163
62
101
46
0
Anestesiologi
115
28
87
56
13
Arbeidsmedisin
4
3
1
0
0
Barnekirurgi
0
0
0
0
0
Barne- og ungdomspsykiatri
23
18
5
7
0
Barnesykdommer
31
14
17
7
5
Blodsykdommer
9
5
4
1
2
Bryst- og endokrinkirurgi
17
8
9
0
0
Endokrinologi
10
6
4
3
1
Fordøyelsessykdommer
11
2
9
4
0
Fysikalsk medisin og rehabilitering
15
3
12
5
0
Fødselshjelp og kvinnesykdommer
47
30
17
23
7
Gastroenterologisk kirurgi
18
3
15
1
2
Generell kirurgi
75
14
61
28
8
Geriatri
14
5
9
2
1
Hjertesykdommer
38
7
31
14
1
Hud- og veneriske sykdommer
13
9
4
1
2
Immunologi og transfusjonsmedisin
2
1
1
0
0
Indremedisin
104
33
71
34
7
Infeksjonssykdommer
9
2
7
2
0
Karkirurgi
7
0
7
1
1
Kjevekirurgi og munnhulesykdommer
0
0
0
0
0
Klinisk farmakologi
6
4
2
0
0
Klinisk nevrofysiologi
4
2
2
2
0
Lungesykdommer
9
2
7
2
1
Medisinsk biokjemi
4
1
3
1
0
Medisinsk genetikk
5
4
1
0
0
Medisinsk mikrobiologi
5
3
2
0
0
Nevrokirurgi
5
1
4
0
1
Nevrologi
23
8
15
6
6
Nukleærmedisin
5
2
3
1
1
Nyresykdommer
7
6
1
0
1
Onkologi
15
7
8
0
0
Ortopedisk kirurgi
58
11
47
22
6
Patologi
9
5
4
1
1
Plastikkirurgi
7
0
7
3
1
Psykiatri
127
62
65
51
14
Radiologi
98
29
69
54
11
Revmatologi
17
9
8
5
2
Samfunnsmedisin
5
2
3
0
0
Thoraxkirurgi
7
1
6
2
0
Urologi
19
3
16
12
2
Øre-nese-halssykdommer
30
10
20
12
2
Øyesykdommer
21
9
12
8
2
TOTALT
1 211
434
777
417
101
[i]
De store sykehusspesialitetene
Av sykehusspesialitetene er det, slik det har vært de senere årene, flest godkjenninger i psykiatri. Annerledes enn tidligere er det at det i 2009 er flere spesialistgodkjenninger i anestesiologi enn i indremedisin. Av det totale antallet godkjenninger følger dernest radiologi, generell kirurgi og ortopedisk kirurgi. I alle de seks nevnte spesialitetene er antallet godkjenninger de høyeste noensinne (1 ). Som det fremgår av figuren nedenfor har det vært en jevn stigning i antallet spesialistgodkjenninger siden 2002.
Figur 1 Antall spesialistgodkjenninger 1994–2009
«Utdanningstid» og alder
Gjennomsnittlig antall år fra autorisasjon til spesialistgodkjenning for godkjenning etter norske regler – for alle med minimum fem og maksimum 15 år – som vi definerer som «utdanningstid», var kortere for kvinner enn for menn frem til midten av 1990-tallet. Deretter har «utdanningstiden» i økende grad vært noe lengre for kvinner enn for menn. I 2009 var den på ni år for kvinner og 7,93 år for menn.
Det ser ut til at den økte forskjellen i «utdanningstid» mellom kvinner og menn har stabilisert seg. Forskjellen utgjør 1,1 år for 2009 og 0,9 år for årene 2005–09 samlet. På 1990-tallet så det ut til at det praktisk talt ikke var forskjell i «utdanningstid» mellom kvinner og menn samlet sett. Når denne er lengre for kvinner enn for menn, mens kvinner likevel er yngre enn menn ved spesialistgodkjenning, er årsaken at kvinner er yngre enn menn ved autorisasjon. Ved spesialistgodkjenning er aldersforskjellen betydelig redusert. Gjennomsnittsalderen for de 693 spesialistgodkjenningene etter norske regler i 2009 var 41,2 år for menn og 40,8 år for kvinner.
Ingen økning i kvinneandel etter 2005
Det har i mange år vært over 50 % kvinner blant nyutdannede leger i Norge, og vi kunne ha forventet en stadig økning i kvinneandel blant nye spesialister. Dersom vi avgrenser til leger som har cand.med. eksamen fra Norge, var kvinneandelen 46,7 % for alle spesialistgodkjenningene i 2009, inkludert sju utenlandske og tre norske statsborgere med spesialistgodkjenninger overført fra EU/EØS/Norden. I 12 spesialiteter er det godkjent flere kvinner enn menn.
Når vi holder allmennmedisin utenfor, er antallet spesialister med norsk statsborgerskap som er godkjent i 2009, økt betydelig – fra 350 i 2007, det laveste antallet siden 1999, via 391 i 2008 til 478 i 2009 – det klart høyeste antallet noensinne.
Antallet utenlandske leger fra EU/EØS som får overført sin spesialistgodkjenning, viser en klart økende tendens hvert år helt siden 2003. Det er ikke alltid sammenfall mellom statsborgerskap og landet som spesialistgodkjenningen overføres fra. Andelen overføringer er høy, men i de fleste tilfellene gjelder dette leger som ikke blir værende i Norge over lengre tid, og noen arbeider kanskje aldri i Norge.
Stort behov for spesialister i fremtiden
Våre beregninger viser stort behov for spesialister i fremtiden dersom vi fortsatt skal holde tritt med utviklingen i medisinen og være forberedt på demografiske endringer i befolkningen, samtidig som vi vet at store årskull av nåværende spesialister går mot pensjonering. Prognoser basert på vurderinger fra fagmedisinske foreninger og faktisk tallmateriale viser at utdanningskapasiteten bør utvides i nesten alle spesialiteter, og at noen må ha adskillig større vekst enn andre (2 ). Tallene for 2009 kan tyde på at vi er på rett vei i de aller fleste spesialiteter, men denne veksten må fortsette. Selv ikke det høye nivået i 2009 vil være tilstrekkelig i årene fremover for å skape balanse mellom tilgang og forventet etterspørsel etter spesialister i 2015–20 ifølge de beregningene vi har gjort.
Brudd på forutsetningene
Uten at det opprettes flere nye stillinger for leger i spesialisering i sykehus kan vi neppe forvente at antallet nye godkjenninger i sykehusspesialiteter per år øker veldig mye mer utover 2009-nivået. Tall fra Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling viser at det skal være 296 ubesatte stillinger for leger i spesialisering i sykehus per 28.1. 2010 (3 ). Mange av disse stillingene har trolig aldri vært aktivt utlyst. Rapporteringene fra sykehusavdelingene for 2008 kan også tyde på at stillinger for leger i spesialisering ved godkjente utdanningsinstitusjoner i økende grad holdes ledige, samtidig som tall fra Nasjonalt Råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling kan tyde på det blir opprettet stillinger for leger i spesialisering ved avdelinger som ikke er godkjente utdanningsinstitusjoner. Dette er brudd på forutsetningene for legefordelingssystemet.
Lav vekst
Veksten i legestillinger i sykehusene har de siste årene vært lav. Helse- og omsorgsdepartementet har de siste to årene tildelt de regionale helseforetakene kun ca. 40 nye legestillinger per år. Samtidig er det i 2009 tildelt i overkant av 100 legestillinger/hjemler til kommunehelsetjenesten. Kommunene får i praksis, og vil etter alt å dømme, fortsette å få tildelt så mange legestillinger/hjemler som de søker om.
Les mer på: www.legeforeningen.no/id/56719
Omfattende statistikk over spesialistgodkjenninger finnes på www.legeforeningen.no/id/1437
