I flere internasjonale studier er det vist synkende jobbtilfredshet blant leger (1), men i studier fra Skandinavia har det vært gjennomgående høy grad av tilfredshet (2–4). I en norsk undersøkelse ble det påvist stabil og høy tilfredshet blant leger generelt, men det var forskjeller spesialitetene imellom (2, 3), samsvarende med en undersøkelse fra USA (5). Onkologi er en liten spesialitet, og er ikke med som egen gruppe i disse undersøkelsene.
Onkologer arbeider med medikamentell kreftbehandling og med strålebehandling i både kurativ og palliativ hensikt. Arbeidsbelastningen har økt betraktelig det siste tiåret. Kreftregisteret har beregnet at antall krefttilfeller vil øke med ca. 30 % frem mot 2020. Det betyr at nesten 31 000 nordmenn vil få kreft i 2020, i forhold til vel 24 000 i 2006 (6). Den tumorrettede behandlingen, både kjemoterapi og strålebehandling, er blitt mer kompleks og ressurskrevende. I tillegg er det økt fokus på lindrende behandling. I takt med bedret behandlingstilbud er det flere langtidsoverlevere som trenger oppfølging av onkolog (6, 7). Det er påkrevd med økt kunnskap om forebygging og håndtering av senfølger etter kreftbehandling.
Etter at styret i Norsk onkologisk forening (NOF) og spesialistkomiteen i onkologi mottok bekymringsmeldinger fra medlemmene vedrørende arbeidssituasjonen, besluttet styret å gjennomføre en spørreundersøkelse blant norske onkologer og leger under spesialisering i onkologi. Hensikten var å undersøke hvordan de opplevde arbeidssituasjonen og hvilke faktorer legene mente kunne føre til økt trivsel.
Materiale og metode
Styret i Norsk onkologisk forening utarbeidet et spørreskjema for å kartlegge arbeidsforholdene innen onkologi i Norge (8). Skjemaet ble laget ved å ta utgangspunkt i andre undersøkelser om tilfredshet blant leger i Norge (2) og i Danmark (9). Klinisk forskningssenter ved Universitetssykehuset Nord-Norge bidro i utformingen av spørreskjemaet. Målgruppen var spesialister innen onkologi og assistentleger som jobbet under veiledning av onkolog (leger i spesialisering). Spørreskjemaet ble sendt til alle onkologer og til alle asssistentleger ved onkologiske avdelinger, poliklinikker eller strålesatellitter på Legeforeningens lister. Leger i forskningspermisjon og onkologer i administrative stillinger ble inkludert.
Skjemaet ble prøvd ut på et utvalg spesialister og utdanningskandidater før det i november 2006 ble sendt til 298 leger. Skjemaet var anonymisert. En purring ble sendt i januar 2007.
Del 1 av spørreskjemaet inneholdt spørsmål om legens bakgrunn, som alder, kjønn, utdanning, arbeidssted, stillingstype, arbeidsplan, overtid etc. «Ukentlig arbeidstid» var basert på tjenesteplanen og «total arbeidstid» var antall timer legene faktisk var på arbeid. I del 2 ble aspekter ved dagens arbeidssituasjon belyst, som jobbtilfredshet og arbeidets innvirkning på familieliv/privatliv. Forhold som kunne være med på å øke trivselen ble også kartlagt. De fleste spørsmålene i del 2 ble besvart på en fempunktsskala (svært tilfreds, tilfreds, både – og, lite tilfreds, svært lite tilfreds) (kvantitativ del), men det ble også stilt noen åpne spørsmål (kvalitativ del).
Deskriptive statistiske analyser ble utført ved hjelp av SPSS. Median og gjennomsnitt er presentert.
Resultater
174 av 298 leger svarte på spørreskjemaet (58 %) – 83 spesialister i onkologi og 91 leger i spesialisering. Det var 86 menn og 87 kvinner (i ett tilfelle var kjønn ikke oppgitt). Øvrig informasjon om responderne finnes i tabell 1.
|
Tabell 1 Informasjon om responderne i spørreundersøkelsen
|
|
Spesialister (n = 83)
|
Leger i spesialisering (n = 91)
|
|
Median alder (år) (spredning)
|
49 (35–67)
|
33 (27–50)
|
|
Andel kvinner (%)
|
33
|
66
|
|
Andel som jobber ved universitetssykehus (%)
|
85
|
90
|
|
Median ukentlig arbeidstid ¹ (t) (gjennomsnitt)
|
47 (46)
|
42 (43)
|
|
Median total arbeidstid¹ (t) (gjennomsnitt)
|
52 (51)
|
45 (46)
|
|
Andel med doktorgrad (%)
|
57
|
9
|
|
[i]
|
Arbeidstid
Median ukentlig arbeidstid i tjenesteplanen var 47 timer for spesialister og 42 timer for leger i spesialisering, mens oppgitt median total arbeidstid var henholdsvis 52 og 45 timer. Få spesialister fikk betalt for overtid utenom tjenesteplanen, mens de fleste av dem som var under spesialisering, fikk helt eller delvis betalt.
Stilling
87 % av spesialistene hadde fast overlegestilling. De hadde brukt gjennomsnittlig ti år fra autorisasjon som lege til spesialistgodkjenning (spredning 4–33 år). 20 % av spesialistene hadde en 20 % bistilling, som oftest akademisk. Av leger i spesialisering oppga 96 % at de hadde planer om å bli onkolog, og 64 % var ansatt i fast utdanningsstilling.
Jobbtilfredshet
54 % av spesialistene og 72 % av dem som var under spesialisering oppga at de var «tilfreds» eller «svært tilfreds» med jobben som helhet (tab 2). 46 % av spesialistene var «tilfreds» eller «svært tilfreds» med den totale arbeidstiden, mens kun 22 % var «tilfreds» eller «svært tilfreds» med arbeidsmengden generelt og kun 26 % med mengden ikke-planlagt overtid. Tallene for leger i spesialisering var noe høyere (tab 2).
|
Tabell 2 Grad av tilfredshet med jobbsituasjonen for norske onkologer (%)
|
|
«Svært tilfreds» eller «tilfreds»
|
|
«Både – og»
|
|
«Lite tilfreds» eller «svært lite tilfreds»
|
|
Tilfredshet med jobbsituasjonen
|
Spesialister
|
Leger i spesialisering
|
|
Spesialister
|
Leger i spesialisering
|
|
Spesialister
|
Leger i spesialisering
|
|
Jobben som helhet (%)
|
54
|
72
|
|
37
|
25
|
|
9
|
3
|
|
Total arbeidstid (%)
|
46
|
65
|
|
33
|
28
|
|
21
|
7
|
|
Arbeidsmengde generelt (%)
|
22
|
43
|
|
27
|
31
|
|
51
|
26
|
|
Ikke-planlagt overtid (%)
|
26
|
40
|
|
20
|
26
|
|
54
|
34
|
|
Variasjon i oppgavene (%)
|
77
|
58
|
|
22
|
27
|
|
1
|
15
|
|
Relasjon til kolleger (%)
|
92
|
97
|
|
8
|
2
|
|
0
|
1
|
|
Relasjon til andre yrkesgrupper (%)
|
81
|
82
|
|
18
|
18
|
|
1
|
0
|
|
Mulighet for å spørre om råd (%)
|
89
|
92
|
|
7
|
8
|
|
4
|
0
|
|
Mulighet å få hjelp i vanskelige situasjoner (%)
|
80
|
83
|
|
15
|
17
|
|
5
|
0
|
|
Innflytelse (%)
|
32
|
26
|
|
37
|
53
|
|
31
|
21
|
|
Tid til fordypning (%)
|
9
|
21
|
|
21
|
26
|
|
70
|
53
|
|
Tid til forskning (%)
|
8
|
10
|
|
15
|
18
|
|
77
|
72
|
Legene var godt fornøyd med variasjon i arbeidsoppgaver, typen arbeid og fysiske arbeidsforhold. I tillegg var de tilfredse med arbeidsmiljøet generelt, både hva gjelder forholdet til kollegene og til andre yrkesgrupper samt med mulighetene for å spørre kolleger til råds og få hjelp i vanskelige situasjoner (tab 2).
31 % av spesialistene var «lite eller svært lite tilfreds» med innflytelsen på organiseringen av arbeidsdagen (tab 2). Og henholdsvis 70 % og 77 % oppga at de var «lite eller svært lite tilfreds» med tiden de hadde til rådighet til faglig fordypning og forskning. Leger i spesialisering var mindre misfornøyd med tiden de hadde til fordypning, men 72 % oppga at de var «lite eller svært lite tilfreds» med det de kunne bruke til forskning.
Arbeidssituasjon
72 % av spesialistene og 56 % av dem som var under spesialisering var enige i utsagnet «arbeidsmengden er så stor at jeg har problemer med å rekke alt jeg bør få gjort i løpet av arbeidsdagen» (tab 3). 47 % av spesialistene og 33 % av utdanningskandidatene var enige i utsagnet «arbeidsmengden er så stor at jeg er redd for at det går utover kvaliteten på det jeg gjør».
|
Tabell 3 Norske onkologers oppfatning av arbeidsmengde og hvordan jobben påvirker privatlivet. Andel spesialister og leger i spesialisering som svarer at følgende utsagn «passer svært godt» eller «passer godt» (%)
|
|
Spesialister (%)
|
Leger i spesialisering (%)
|
|
«Arbeidsmengden er så stor at jeg har problemer å rekke alt»
|
72
|
56
|
|
«Arbeidsmengden er så stor at jeg er redd for at det går utover kvaliteten»
|
47
|
33
|
|
«Jobben tar så mye av min energi at det går utover mitt privatliv»
|
63
|
39
|
|
«Jobben tar så mye av min tid at det går utover mitt privatliv»
|
57
|
41
|
Privatliv
Responderne syntes at arbeidet hadde innvirkning på privatlivet (tab 3). Flertallet spesialister mente at jobben tok så mye energi (63 %) og tid (57 %) at det gikk utover privatlivet. Tallene var noe lavere for leger i spesialisering.
Trivselstiltak
86 % av spesialistene og 75 % av dem som var under spesialisering mente at flere overlegestillinger ville gi økt trivsel (tab 4). Færre avbrytelser ville øke trivselen for de fleste (tab 4). Henholdsvis 72 % og 65 % av spesialistene og 79 % og 62 % av dem som var under spesialisering ville ha trivdes bedre dersom de hadde hatt mer tid til faglig fordypning og forskning.
|
Tabell 4 Faktorer som norske onkologer mener har betydning for trivselen (%)
|
|
Spesialister (%)
|
Leger i spesialisering (%)
|
|
Flere overlegestillinger
|
86
|
75
|
|
Flere utdanningsstillinger
|
61
|
65
|
|
Færre avbrytelser
|
75
|
65
|
|
Mer tid til faglig oppdatering
|
72
|
79
|
|
Mer tid til forskning
|
65
|
62
|
|
Sterkere nasjonale retningslinjer
|
23
|
31
|
|
Mer tid til lunsj med kolleger
|
44
|
50
|
|
Mindre økonomiske hensyn i behandlingsvalg
|
20
|
20
|
Åpne spørsmål
Den kvalitative delen av spørreundersøkelsen ble besvart av 86 % (150/174). Mange påpekte et meget stort arbeidspress. «Altfor tøff arbeidsbelastning både fysisk og psykisk», «kronisk underbemanning over lang tid», «jobben tar all energi» og «det går kun rundt fordi noen jobber 150 %», var noen av kommentarene. Flere kom med faglige bekymringer, f.eks. «manglende tid til fagutvikling og forskning, som fører til nedprioritering av faget». Videre ble manglende autonomi, lite forutsigbarhet og dårlig organisering nevnt.
Det var imidlertid bred enighet blant responderne om at onkologi var et meget spennende, inspirerende og utfordrende fag. Spesielt ble variasjon i arbeidsoppgaver, fagets tverrfaglighet og det å ha en «meningsfull jobb» vektlagt. Mange nevnte et svært godt arbeidsmiljø med hyggelige kolleger/kollegial støtte samt givende pasientkontakt som noen av årsakene til trivselen.
Diskusjon
Norsk onkologi står overfor store utfordringer – med forventet ekspansjon volum-, kunnskaps- og kostnadsmessig. Resultatene fra spørreundersøkelsen viser tydelig at flertallet av legene innen faget opplever at tiden ikke strekker til og at arbeidspresset er for stort. Selv om spørsmålene ikke er de samme som i undersøkelser om jobbtilfredshet blant norske leger generelt (2) og direkte sammenlikning derfor ikke er mulig, kan resultatene tyde på at tilfredsheten er lavere hos onkologene enn hos norske leger generelt.
En svakhet ved studien er at svarprosenten er noe lav (58 %). Det er mulig at holdningen hos dem som ikke svarte er en annen enn respondernes, men vi mener at tallene og utsagnene som fremkommer uansett vitner om stort arbeidspress for leger innen onkologi. Stor arbeidsbelastning kan føre til mistrivsel og frustrasjon hos arbeidstakere, og arbeidsbelastning, rekruttering og stabilitet i bemanningen kan bli en ond sirkel (1).
En spørreundersøkelse om arbeidsforholdene for yngre leger ved onkologiske avdelinger i Danmark viste at disse var mer stresset enn normalbefolkningen (10). Kvinnelige leger fant det psykiske arbeidsmiljøet mer belastende og mer utilfredsstillende enn sine mannlige kolleger. Vår undersøkelse viste imidlertid ingen kjønnsforskjell når det gjaldt opplevelse av arbeidssituasjonen.
Utenlandske studier har vist at leger innen onkologi opplever høy grad av «psykisk utmattelse». I en engelsk studie fra 2005 hadde rundt 50 % av onkologene en følelse av utbrenthet (11). Andelen var signifikant høyere i 2005 enn i 1994. Blant radiologer og gastroenterologer ble det ikke påvist noen tilsvarende økning i tidsperioden. Undersøkelser viser at også innen onkologisk kirurgi er det en høy andel leger (30 %) som har opplevd utbrenthet (12). Man kan spekulere på om risikoen for utbrenthet er høyere i yrker der man møter liv-død-spørsmål. Vi har ut fra vår undersøkelse ingen tall om utbrenthet blant onkologer, men resultatene, som tyder på at arbeidet går utover fritid og familieliv, er bekymringsfulle.
Legene i undersøkelsen peker på at opprettelse av flere overlege- og assistentlegestillinger vil gi et bedre arbeidsmiljø. Ifølge høringsdokumentet Utredning om spesialistutdanning av leger fra Den norske legeforening i 2007 måtte man, for å etterkomme en forventet etterspørselvekst på 9 %, øke antallet spesialistgodkjenninger i onkologi til 26 per år (mot 9,2 per år i perioden 2002–07) (13). En slik opptrapping av utdanningskapasiteten i onkologi haster, og den må planlegges og organiseres slik at den blir gjennomførbar. Med en gjennomsnittlig utdanningstid på 8,3 år (14) vil økt utdanningskapasitet ikke gi resultater før etter flere år.
Norske myndigheter har i «kreftstrategien» (Nasjonal strategi for kreftområdet 2006–2009) lagt frem et ønske om å «legge til rette for bedre kvalitet og kompetanse, tilstrekkelig kapasitet og likeverdig tilgjengelighet» innen kreftomsorgen (15). Dette skal oppnås ved å opprettholde onkologi som en av de prioriterte spesialitetene. Legene i vår undersøkelse peker på at mer tid til faglig fordypning og forskning er viktig for å bedre arbeidsforholdene og for at at pasientene skal være sikret moderne og god kreftbehandling.
Vår spørreundersøkelse viser at legene innen onkologi synes det er et stort gap mellom arbeidsoppgaver og legeressurser, noe som gir grunn til bekymring. Trivselen betyr mye for at de som arbeider innen onkologien skal forbli i sine stillinger. Resultatene fra spørreundersøkelsen viser til viktige og praktisk gjennomførbare tiltak som kan bidra til at ferdig utdannede spesialister fortsetter i sine kliniske stillinger og til at utdanningskandidatene fullfører spesialistutdanningen. Dette er viktig for å sikre god kvalitet i kreftomsorgen i årene fremover.
