I boken Penger og verdier i helsetjenesten (1) har Jan C. Frich skrevet om dr. Jekyll og dr. Hyde, og disse omtales også i et intervju i Tidsskriftet nylig (2). Om det skyldes uvitenhet fra forfatterens side er uklart, men uansett vil lesere av Robert Louis Stevenson vite at dr. Jekylls onde alter ego het mr. Hyde, og slett ikke var lege (3). I romanen fremstilles han som negasjonen av den forfinede og sosialt respekterte dr. Jekyll: et monster av et menneske, med en forkrøplet kropp og et demonisk sinnelag, uten sosiale skrupler. Det viktorianske samfunn var preget av dualisme, og særlig det øvre samfunnssjikt, legestanden inkludert, var underlagt strenge sosiale normer. Gjennom mr. Hyde kunne dr. Jekyll leve ut sine sosialt uakseptable fantasier, selv om dette dobbeltlivet til slutt gjorde ende på ham. Leger som tar mer hensyn til sykehusets budsjetter enn til pasientens tarv må gjerne fremstilles som kyniske, men å gi dem monsterstatus i stevensonsk forstand er vel å gå litt for langt.
