– Legeforeningen har i flere sammenhenger gitt uttrykk for at begrensninger i tilgang på helsehjelp ikke er et egnet virkemiddel for å løse utfordringene med papirløse migranter, sier Torunn Janbu.
– Det er positivt at gravide med ulovlig opphold i Norge, nå får tydeliggjort sin rett til helsehjelp, mener Legeforeningen. Illustrasjonsfoto Colourbox
Foreningen mener derfor det er positivt at barn, gravide og psykisk ustabile personer med ulovlig opphold i Norge, nå får tydeliggjort sin rett til helsehjelp.
Regjeringen startet i begynnelsen av mars et arbeid med å klargjøre bestemmelsene om rett til helsehjelp for personer uten lovlig opphold i Norge. Regjeringens nye linje slår bl.a. fast at barn i denne gruppen får tilnærmet lik rett til det samme helsetilbudet som barn med lovlig opphold.
Har vært behov for avklaring
Legeforeningens president sier det er bra at vi nå får noen avklaringer, men at det fortsatt vil kunne oppstå vanskelige avveiningsproblemer for helsepersonell om hvem som har rett til hva. – Det er fortsatt en vei å gå før papirløse migranter, som vi vet har tildels dårlig helse, får nødvendig helsehjelp, sier hun, og legger til at Legeforeningen også vil be om avklaringer mht. helsetjeneste og oppfølging av de som har smittsomme sykdommer (1 , 2 ).
– Papirløse migranter er redd for å oppsøke helsetjenesten og er ofte ikke kjent med at taushetsplikten også gjelder dem, sier hun.
At mennesker ikke tør oppsøke helsetjenesten, kan føre til smittespredning og forverring av sykdom – som så må behandles som øyeblikkelig hjelp. – Mange papirløse migranter har dårlige norskkunnskaper. Det blir derfor avgjørende med et godt organisert informasjonsarbeid slik at de som nå får rett til helsehjelp, blir kjent med det, understreker Janbu.
Tydelig om taushetsplikt
Svein Aarseth, leder i Oslo legeforening, hadde ønsket at man var enda tydeligere på at det aldri skal være tvil om helsepersonells taushetsplikt og at det å yte helsehjelp aldri er en straffbar handling. – Så langt er det ikke klart om den bedrede retten til helsehjelp også vil følges opp økonomisk. En rettighet man ikke har råd til å bruke kan vanskelig ansees som en reell rettighet, sier han.
– Som det har vært pekt på i flere avisers ledere, ser våre politikere nå tydeligere at vi har påtatt oss forpliktelser gjennom ratifisering av Barnekonvensjonen, Menneskerettighetskonvensjonen og FNs konvensjon om økonomiske og sosiale rettigheter, sier Aarseth. Han mener også det er bra at man nå er tydelige på at det er forskjell på humanitært arbeid og på innvandrings- og asylpolitikk og at det er legitimt for humanitære organisasjoner å utføre humanitært arbeid.
