Per P. Bredmose og medarbeidere fremhever i sin kommentar til vår kasuistikk at det var feil å ekstubere pasienten før ankomst sykehus. I etterpåklokskapens klare lys er dette en korrekt vurdering. I kasuistikken påpekte vi at et alternativ til ekstubering ved uro og mulig oppvåkning er sedering. Selv om vi ikke var så spissformulert som Bredmose og medarbeidere, tror vi de fleste lesere vil oppfatte at i slike tilfeller er prehospital ekstubasjon ikke det beste valget.
Hovedbudskapet i kasuistikken var systemisk inflammatorisk respons-syndrom (SIRS) som en del av årsaken til sirkulasjonssvikt i forløpet etter gjennomgått hjertestans. Det var da naturlig ikke å gå tyngre inn på forhold omkring den prehospitale behandlingen. Dette også fordi det føles mer korrekt kritisk å gjennomgå de deler av behandlingen som vi selv deltok i.
Bredmose og medarbeidere skriver at de er uforstående til at denne delen av kasuistikken «er noe å lære av». Påstanden kan diskuteres. Undertegnede har alle gjort feil valg under behandling av pasienter. Vi håper at vi har lært noe av våre egne feil og ikke minst har evnen til å lære av andres.
