I et innlegg i Tisskriftet nr. 4/2010 spør Jon Øyvind Odland «Er morsmelk giftig eller livreddende?» (1). Han svarer imidlertid ikke på det spørsmålet han stiller, antakelig fordi det er spissformulert. Et bedre spørsmål vil være «Er morsmelk så giftig at kvinner ikke bør amme sine barn?».
Det er dessverre dokumentert utenfor enhver tvil at den miljøforurensning som rammer morsmelken, også kan skade barnets helse (2). Vi vet dessuten i dag så mye om hva dette kan bety at det ikke er noen grunn til å vente 20 – 25 år på det endelige svar, slik Odland synes å mene vi skal. Det er ingen grunn til at vi her i landet skal være mindre opptatt av denne problemstillingen enn man er i andre land (2). Når det gjelder folkehelseopplysning, er det heller ikke alltid slik at det man (mor) ikke vet, har man (barnet) ikke vondt av. Det er også naivt å tro at miljøforurensningen over tid vil bli mindre. Erfaringen viser at straks det blir mindre av noen miljøgifter, oppdages det nye.
Kvinner bør likevel fortsatt amme sine barn. Vi må imidlertid ha en føre var-holdning til problemene, slik også Odland påpeker. Min artikkel var ikke skrevet for å så tvil om ammingens positive effekter, men for å opplyse leger og andre helsearbeidere om forhold overraskende mange var totalt uvitende om. Ut fra dagens viten bør det kunne gis konkrete råd til kvinner som man vet er i risikogruppen på grunn av alder, kosthold eller bosted. Nesten ingen kvinner er klar over man ikke bør slanke seg etter fødselen, fordi dette kan føre til at miljøgiftene konsentreres i melken. Det bør også opplyses om hvilke kostholdselementer som har høyt innhold av miljøgifter. Kanskje noen kvinner av den grunn bør spise mindre sjømat enn de gjør. Det er heller ingen katastrofe om noen ammer sine barn over kortere tid enn de hadde tenkt. Det å verne om morsmelkernæringen er blitt en ideologisk kampsak i mange miljøer, og det er ingen tjent med.
Miljøgifter tilføres heller ikke kroppen bare gjennom kosten. Kvinner som bor nær søppelforbrenningsanlegg, har mangedoblet innhold av bromerte flammehemmere i blod og melk (3). Dette er av de miljøgiftene som har økt mest (2). Det satses sterkt på utbygging av søppelforbrenningsanlegg. På bakgrunn av den kjemiske forurensningen slike anlegg fører til, burde kanskje helsemyndighetene se nærmere på om folkehelsen er tjent med denne utviklingen.
