Jeg kan ikke se at de innvendinger som kollegene Nygaard, Müller, Rø, Kvistad og Leivseth har mot min oversiktsartikkel, er innvendinger i det hele tatt. Jeg er faktisk enig i det meste av det de skriver – jeg er redd de har oppfattet meg altfor bokstavelig. Med begrenset spalteplass til disposisjon blir ofte artiklenes innhold for kort til at man kan få med alt man ønsker å uttrykke.
Når jeg skriver «eldre skader», mener jeg ikke nødvendigvis større saker som bilkollisjoner etc. Det ville pasienten sikkert ha husket. Jeg tenker mer på de små, hverdagslige uhellene som de fleste av oss opplever gjennom hele livet og som vi lett glemmer: Det lille rundkastet på glattisen, den stive nakken man fikk etter en dårlig natts søvn, taklingen under fotballturneringen etc. Er det ikke nettopp derfor at de «forekommer meget hyppig i normalbefolkningen», at de er «klart korrelert til alder» og at «90 % av asymptomatiske 60-åringer vil ha slike signalforandringer i skivene», slik innsenderne skriver?
At selv en dokumentert, eldre skade kan være uten symptomer, skulle være velkjent. At de degenerative forandringene progredierer likeså. Og – ja visst – det går svært langsomt, for osteogenesen er en sendrektig prosess, og ofte synes ikke nydanningene – forårsaket av en periostal reaksjon – før etter 5 – 10 år. Jeg vedlegger eksempelvis to bilder av en pasient, tatt med sju års mellomrom. Vedkommende hadde nakkesmerter, men benektet traume, inntil et fall noen måneder tidligere ble nevnt. Det første bildet (fig 1) ble beskrevet som «normalt», tross kyfotisk knekk og antydet skivereduksjon C5 – 6 (pil). Det andre bildet (fig 2) viser resultatet av denne «ubetydelighet», den gang med atskillige plager, i dag med tilnærmet symptomfrihet – dog med langtkommet spondylose og ytterligere reduksjon av skiven.
Figur 1 «Normalt» resultat, selv om pasienten har nakkesmerter. Bildet er tatt ca. fire måneder etter skaden
Figur 2 Sju år senere volder skaden pasienten atskillige plager
Det jeg forsøkte å få frem i min artikkel, var at en isolert forandring må anses som oppstått av en skade, siden man neppe eldes lokalt i nakken. Påstanden kan neppe kalles «feilaktig». At «degenerative forandringer» som et generelt fenomen altså må «oppfattes som en del av normal aldring», er vi vel alle enige om.
