Biliopankreatisk avledning med duodenal omkobling gir større vektreduksjon enn gastrisk bypass, men operasjonen er forbundet med økt risiko for vitaminmangel. Det viser to nye artikler med norske førsteforfattere.
Det er gjort få kontrollerte sammenlikninger av ulike fedmeoperasjoner, men for første gang er gastrisk bypass og biliopankreatisk avledning med duodenal omkobling evaluert i en randomisert studie (1). Den er resultatet av et samarbeid mellom Oslo universitetssykehus, Aker, og Sahlgrenska Universitetssjukhuset i Göteborg.
Gastrisk bypass regnes ofte som gullstandard innen fedmekirurgi, særlig ved kroppsmasseindeks (BMI) i området 35 – 50 kg/m². Såkalt biliopankreatisk avledning med duodenal omkobling er en teknisk vanskeligere operasjon, og er ofte anbefalt ved spesielt høy kroppsmasseindeks. Når det gjelder dem med BMI på 50 – 60 kg/m², er det ingen konsensus om hvilken operasjonstype som bør velges.
60 pasienter ble randomisert til laparoskopisk gastrisk bypass eller laparoskopisk biliopankreatisk avledning med duodenal omkobling og fulgt i ett år. Kroppsmasseindeksen ble redusert fra 54,8 kg/m² til 38,5 kg/m² etter gastrisk bypass og fra 55,2 kg/m² til 32,5 kg/m² etter duodenal omkobling (1). Sikkerheten, vurdert ut fra komplikasjoner og reinnleggelser, var akseptabel for begge typer inngrep.
Pasientene fikk et standardisert regime med vitamintilskudd (2). De som hadde fått duodenal omkobling, hadde signifikant lavere nivåer av vitamin A, D og B₁ etter operasjonen sammenliknet med dem hadde fått gastrisk bypass. Det kan altså være risiko for klinisk betydningsfull vitaminmangel etter duodenal omkobling. Oppfølgingen etter operasjonen bør derfor trolig tilpasses inngrepet som er utført.
