Norsk psykiatrisk forening krever at myndighetene øker antallet legestillinger i psykiatrien dersom tjenestene skal holde høy kvalitet.
Ann Færden. Foto Lise B. Johannessen
Foreningen støtter Helsetilsynets nye rapport, Distriktspsykiatriske tenester – likeverdige tilbod? Rapporten viser svakheter og mangler i tilgang på og bruk av spesialistkompetanse (1 ). I tillegg pekes det på svakheter og mangler i organisering, styring og ledelse av Distriktspsykiatriske sentre (DPS), tilgang på rett til nødvendig helsehjelp samt at kvaliteten settes på prøve fordi det ikke er tid til grundig utredning, behandling og oppfølging av pasientene.
– Allerede i 2000 meldte Norsk psykiatrisk forening (Npf) at det var behov for 760 nye legestillinger i psykiatrien. Men det er kun kommet 360 nye stillinger fra 1998 til 2008. I samme periode har det kommet 685 nye psykologstillinger og 2 000 høyskoleutdannede, sier Ann Færden, nestleder i Npf.
Psykiatriske lidelser er som alle andre lidelser, sammensatt av biologiske, psykologiske og sosiale faktorer.
– Leger har en bred utdanning og tilnærming. Dette legger til rette for at alle sider ved en lidelse blir belyst når pasienten henvises, slik at god og riktig behandling kan igangsettes, understreker Færden.
Npf er glad for at myndighetene varsler at de ønsker høyere kvalitet på det faglige tilbudet i psykiatrien. For å få til dette må alle som henvises til spesialisthelsetjenesten, vurderes av en spesialist. Foreningen mener det ikke er mulig å gjennomføre med den spesialistbemanningen som myndighetene legger opp til.
– Det er myndighetene som bestemmer hvor mange legestillinger det skal være i psykiatrien. Vi har gjort beregninger som viser det fremtidige behovet for legestillinger, men dette er ikke fulgt opp av helsemyndighetene, sier Ann Færden.
